Opphør og butikker som dør

En butikk får som regel svaert mange kunder akkurat i det den starter opp. Så dabber det ofte av, helt til den eventuelt skal legges ned. Da kommer kundene tilbake. Det er trolig derfor noen butikker satser knallhardt på opphørssalg, uten at de noen gang opphører. En gullsmed jeg vet om, har varslet geskjeftens endelige punktum i over et år.

Men for bohandleren i Hovenga her i Porsgrunn er det slutt. Midt i julestria, som ikke har vaert spesielt stri, har jeg naermest daglig gått forbi sjappa. Aldri har det vaert så mye folk som da hyllene skulle tømmes. Nesten litt som i livet: Man kan gå rundt og føle seg ensom, men i begravelsen kommer det nok noen mennesker og tar farvel. Uten sammenlikning for øvrig.

Nå er det stengt og tomt i bokbutikken. Det er da en stakkar tenker at man burde nok vaert litt flinkere til å kjøpe bøker eller penalhus der. Noe liknende var det da Dicken’s la ned for sju-åtte år siden. Det hyggelige vannhullet ved Nordentorget var likt av mange, men de drakk ikke pilsner eller kaffe ofte nok. Burde man muligens tatt seg en kaffetår ekstra i stedet for å stresse forbi? Og burde ølhundene og vinkattene ha vekselvis bjeffet og mjauet litt oftere? Ja, trolig. I hvert fall nesten helt sikkert.

Det er slike meget dype tanker man gjør seg når noe plutselig bare er borte. Ganske mange butikker kommer og noen går. Og andre igjen består. Ikke alle kunder er så bråkjekke at de sier at «nei, jeg handler bare på internett». For skulle det bli enda mer handel på internett, så blir det ikke så mange butikker vi kan gå forbi eller stikke innom. Heldigvis er det sånn at pub- eller kafébesøk vanskelig kan gjennomføres i cyberspace. Ikke engang på sosiale medier som strengt tatt ikke er så sosiale.