Vil kontrollere deponi
Fylkestingspolitiker Kåre Pettersen (V) ber fylkesordfører Terje Riis-Johansen (Sp) ta initiativet til en offentlig gjennomgang av hva NOAH deponerer på Langøya.
I brevet Pettersen sendte til Riis-Johansen refererer han til en bekymringsmelding han har mottatt fra en rekke personer. Det dreier seg om import, lagring og håndtering av farlig avfall på NOAHs deponi på Langøya i Holmestrand kommune.
Pettersen mener NOAH kan ha nedklassifisert deler av avfallet slik at det blir deponert som vanlig avfall i stedet for farlig avfall. Han peker samtidig på konsekvensene av de lange transportlinjene. Deler av det farlige avfallet kommer fra Baltikum og Irland. Det blir mellomlastet i flere europeiske land. Er det Norges oppgave å importere andre lands farlige avfall, spør han. Han minner om Baselkonvensjonen som sier at grensekryssende transport av farlig avfall skal minimeres og at hvert land skal i størst mulig grad ha egen behandlingskapasitet.
Opprydding etter dansk selskap
Et eksempel politikeren nevner er oppryddingen etter det danske selskapet Cheminova.
– Dette førte til at cirka 30.000 tonn svovelavfall, som inneholder svaert farlige sprøytemidler, ble deponert på Langøya, skriver han og legger til at noen av stoffene som har blitt deponert på Langøya er forbudt i store deler av verden og kan ha flere likheter med nervegifter.
– Avfallspartiet fra Cheminova ble, ifølge NOAHs egne dokumenter, ikke behandlet som annet enn ordinaert avfall og dumpet sammen med annet ordinaert avfall uten behandling og senere tildekket, skriver han.
Riis-Johansen vil svare
Pettersen minner om vedtaket i fylkestinget før jul om å etablere Vestfold og Telemark som egen vannregion. Han avslutter brevet med å be om at et uavhengig organ bør gjennomgå anlegget, virksomheten og grunnforholdene på og ved Langøya.
Fylkesordfører Terje Riis-Johansen (Sp) bekrefter å ha mottatt brev fra Kåre Pettersen (V).
– Jeg har bedt fylkesrådmann Jan Sivert Jøsendal gi en vurdering av bekymringene til Pettersen, sier Riis-Johansen, Han sier han har ikke lyst til å kommentere brevet, men regner med at Pettersen vil få et svar relativt raskt. Prosjektdirektør Egil Solheim i NOAH medgir at avfallet fra oppryddingen på det danske anlegget Cheminova ble klassifisert som ordinaert avfall.
Fulgte forskriftene
– Vi tok imot 18.300 tonn fra Cheminova, sier han og forteller at 84 prosent av dette besto av elementaert svovel, ti prosent vann og resten, rundt seks prosent utgjorde kvikksølv, arsen og andre giftstoffer.
– Det vi vil kalle pesticider utgjorde 0,003 prosent, sier han.
Avfallet skal ha blitt lagt i en innersekk og en storsekk og deretter deponert blant ordinaert avfall og så dekket til.
Solheim forklarer det med at dette skjedde i 2012 og at de fulgte avfallsforskrifter og regelverk fra den gangen.
– Hva med utslipp fra denne deponeringen?
– Forskingsavdelingen vår kan gå god for at pesticidene blir brutt ned. Vi har tatt vannprøver både av deponiet og vannet rundt Langøya og vi finner ingen spor av disse stoffene, sier Solheim.
Han legger til at mottak av slike masser, gir selskapet kunnskap om lekkasjer.
– Vi har et måleprogram som vi følger og som NIVA (Norsk institutt for vannforskning, jour. anm.) har ansvaret for, sier han.
– Vannkvaliteten i Oslofjorden er stadig dårligere; har NOAH noe av skylda for det?
– Nei, jeg ser ingen sammenheng mellom vannkvaliteten i Oslofjorden og NOAHs deponi på Langøya. Vi har ingenting å skjule. Jeg håper man framover kan fokusere på hva som faktisk er mottatt og behandlet, sier Solheim.