Eksentrisk luksus
Bentleys første SUV kommer med en drivlinje laget for det norske avgiftssystemet, uten at det gjør prisen saerlig folkelig.
Det virker nesten som det ikke er noen vits i å vaere en bilprodusent uten en SUV i porteføljen. For noen år siden var det ingen av luksusnisjeprodusentene som var representert i denne sjangeren. Nå er det vel bare Ferrari som ikke kan servere en vel 5 meter lang og 2,5 tonn tung familiebil. På løpende bånd har Lamborghini, Rolls-Royce, Maserati, Aston Martin og Bentley dratt duken av sitt bidrag til bilverdenenes svar på grillpølse med alt tilbehør.
«En besudling av klassiske bilmerker» vil nok flere mene, men samtidig skal man huske på at det snart er 20 år siden Porsche lanserte Cayenne til forferdelse for mang en bilentusiast. Cayenne har siden den gang gjort Porsche til en av verdens mest lønnsomme bilprodusenter, som kan legge penger inn i utviklingen av stadig mer raffinerte sportsbilmodeller.
Som de andre superluksusSUV-ene har Bentley Bentayga Hybrid fått en front som skal dra tankene mot merkets mer sporty biler. De runde lyktene og grillen kan ligne det man finner på Continental GT, men ellers er det ikke mye som minner om GT-bil.
Grandios
Dimensjonene er grandiose – Bentayga er 514 centimeter lang, 2 meter bred, over 170 centimeter høy og naer 2,7 tonn tung. Dette er langt fra en bil som er laget etter mottoet «less is more», her er det mye av alt. Og ikke minst har testbilen et ekstra triks på lur – den er en ladehybrid, den første fra Bentley.
Det gjør at bilen kommer greit ut av den norske avgiftskalkulatoren. Engangsavgiften er oppgitt til snaut 200.000 kroner, og lander mange hundre tusen under versjonen med V8-motor. Men sluttsummen sier litt om hvilket nivå vi faktisk er på. Dette er en etasje eller to over en premiumbil. Ikke minst hvis man er litt aktiv når det gjelder tilvalg. Det er i praksis ingenting som er umulig når det er snakk om skreddersøm i en Bentley. Man kan ha stein i flatene innvendig, men i testbilen er det svart skinn i brodert rutemønster, som for øvrig inngår i «Mulliner Driving Specification» til 160.000 kroner.
Sømløs
Vi tviler ikke på at vi befinner oss på ultraluksusnivå. Skinnet er tjukt, og det er laget av hud fra nordiske okser, fordi de har den høyeste kvaliteten. Alt innvendig føles kraftig, blankt og dyrt. Sømmene, som er overalt, er utført med petimeterpresisjon. Overgangen mellom de forskjellige materialene er håndverk. Samtidig er det noe som er litt snodig her: I en så kostbar bil vil man kanskje tro at det aller nyeste av teknologi er installert, men det er det ikke. Skjermen i midten er ikke noe finere enn den man finner i konsernkollega Volkswagen Polo, og foran føreren er det store analoge klokker med en høyst ordinaer skjerm imellom.
Det er som om Bentley med vilje holder litt igjen, slik at man skal få noe av den samme følelsen man får av å sitte i en Bentley Corniche fra 1970-tallet.
I mange ladehybrider, saerlig de sterke, har drivverket litt samarbeidsproblemer. Overgangen mellom de to motorene kan by på rykk og napp. Dette er det ingenting av i Bentayga. Det mest naturlige er å la bilen selv bestemme vekselbruken, og overgangen er totalt sømløst. Man får gromt med krefter og en stilig lyd fra V6-motoren ved skikkelig gasspådrag, mens bilen flyter lydløst av gårde når man ligger i jevn hastighet.
Laget for komfort
Skal man få et minimalt forbruk må, kjøreturen vaere temmelig begrenset. Den klarer i underkant av 4 mil rent elektrisk, men dette er vel egentlig ikke en bil som er ment for litt småkjøring. Så fort batteriet naermer seg tomt, suser bensinforbruket oppover. Samtidig er vel ikke kundene i denne prisklassen av typen som holder øye med når pumpeprisen er lavest.
På tur er det superbehagelig å flyte av gårde i en Bentayga. Understellet er laget for komfort, men satt opp slik at det ikke blir for mykt. Dette er ikke en bil som gynger, men den tåler mye rart underlag uten å bli stresset. Det eneste som er litt skuffende her, er at det er forholdsvis mye lyd i kupeen.
Bentayga har blitt en bil som minner oss på at noen mennesker har skikkelig mye penger, og at finnes biler som får premiumbiler til å virke litt stusslige. Den har sine saeregenheter, og den mest iøynefallende er interiørets blanding av skyhøy materialkvalitet og en navigasjonsskjerm i plast. Som en yacht-eier med slitt skjortekrage. På dette nivået heter det vel eksentrisk. (NTB)