Vill vest med refleksvester

Refleksvester er hyggelig garanti mot å bli truffet av biler, sykler og sparkesykler. Det er på en måte refleksbrikkens Rolls-Royce. Og så anvendelige som de er! Nå brukes vestene i alle sammenhenger. I Porsgrunn er gule vester blitt symbol på kampen mot eiendomsskatt. Så hvis man er ute og trimmer etter mørkest frambrudd, kan man fort bli forvekslet med en eller annen som har noe uoppgjort med kommunen. «Den karen er jo stadig vekk ute og protesterer, jo,» kan folk fort komme i skade for å tenke.

De gule vestene i Frankrike ble symbolet på enda mer misnøye enn i Porsgrunn. Om mulig. Jeg husker den gangen sterk gulfarge først og fremst ble brukt av veivesenet. På samme måte som vi journalister var like grå i tøyet som i håret. Men nå har de fleste vesener gult og grønt på seg. Barnehagebarn, joggere og ikke minst de som vinker deg inn til siden for å teste om du er edru. Politiet, altså. Med andre ord er det blitt vill vest, der ute. Knallgrønt og gult over alt. Problemet med den slags er at de som går i yttertøy uten vest utenpå blir desto mer usynlig.

Så da forsvinner muligens hele poenget, selv om det neppe er gjort noen grundig utregning i så måte.

Tilbake til de gode gamle og små refleksbrikkene, som jeg ser stadig faerre av. Før var det vanlig at bankene delte dem ut, slik at de fikk litt gratis reklame. Så da kunne vi gå rundt og vaere sikre som banken på ikke å bli påkjørt. Det var først ut på 1980-tallet at vi fant ut at bankene ikke var så sikre likevel, mens vi var like hele. For øvrig ble det i oppveksten ansett som lite tøft å gå med refleks der jeg kommer fra. Men uten refleks kunne det gå rett vest.