Overlevde moskéterroren - nekter å gi etter for frykt
Snart ett år er gått siden terrorangrepene mot to moskeer i Christchurch på New Zealand. Sårene er fortsatt dype, men noen nekter å gi etter for frykten.
Det er fredag 15. mars 2019. Al Noor-moskeen i Christchurch er full av troende som har kommet for fredagsbønnen.
Temel Atacocugu (45) har akkurat knelt for å be. Idet han løfter blikket, ser han rett på ansiktet til en mann i en slags paramilitaer uniform. I en brøkdel av et sekund tenker han at det er en politimann før han ser røyken fra skytevåpenet mannen peker mot ham. Så blir han truffet av ni skudd i kjeven, i armen og beina.
«Nå dør jeg»,
Ikke lenger fri
tenker
Markerer ettårsdagen
Atacocugu.
Mot alle odds overlevde Atacocugu det verste terrorangrepet på New Zealand i moderne tid. Ikke alle var like heldige.
51 mennesker, de fleste muslimer, ble drept da australske Brenton Tarrant, utstyrt med flere skytevåpen, angrep to moskeer i Christchurch. Ata- cocugu og om lag 40 andre ble såret.
Søndag markerer New Zealand ettårsdagen for angrepet og minnes de mange døde.
Til sommeren starter rettssaken mot Tarrant, som nekter straffskyld på alle punkter.
Ett år etter den grusomme dagen titter Temel Atacocugu på armen sin der en tatovering delvis dekker arrene etter skuddsår.
Sakte, men sikkert blir han litt bedre, både fra de fysiske, men også de psykiske skadene. Han nekter å gi etter for frykten og forsøker å snu det til noe positivt. Han har til og med klart å overvinne en av barndommens største redsler: Frykten for haier.
Men hverdagen vanskelig.
– Den største forandringen etter angrepet er at jeg ikke kan føle meg fri på samme måte som før, sier Atacocugu. På grunn av de omfattende skadene han fikk har han vaert gjennom en rekke operasjoner, og flere venter.
– Jeg kunne ikke bevege meg mye rundt den første tiden, og jeg følte meg som en liten baby fordi jeg måtte passes på hele tiden.
Hjelp av psykolog
er likevel
Nå har han kvittet seg med både rullestol og stokk. Venstrearmen fungerer riktignok ikke like bra som før, og han halter litt. Men han klarer fint å leke med hunden Max.
Den mentale helbredelsen tar lenger tid. Han går jevnlig til psykolog.
– Han forsøker å dra meg ut av de mørke delene av hjernen min, sier han. Depresjoner har plaget ham mye, og han regner med å måtte fortsette å ta antidepressiver i minst ett år til. Han sliter også med konsentrasjonen.
Å begynne å jobbe igjen i kebabrestauranten han driver med en kamerat, er utelukket.
– Det er for stort og for mange mennesker. Folk spør hele tiden: Hva har skjedd med armen din?
Temel Atacocugu er opprinnelig fra Tyrkia, der han møtte en newzealandsk kvinne. De giftet seg i 2001 og flyttet til
New Zealand. De mente Christchurch ville vaere et trygt og godt sted for barna å vokse opp. Paret ble separert i 2006, og Atacocugu ble boende i Christchurch for å vaere naere de to tenåringssønnene.
Rettssak i juni
Han har planer om å vaere til stede når rettssaken mot Brenton Tarrant etter planen starter 2. juni.
45-åringen sier måten New Zealands statsminister Jacinda Ardern og det newzealandske folk kom sammen på etter terrorangrepet, viser at gjerningsmannen mislyktes i å spre hat og splid.
– Hatet vant. tapte, kjaerligheten
– Som menneske er jeg rasende over det som skjedde. Men min religion roer meg ned og gjør meg tålmodig. Jeg vet at rettssystemet i dette landet vil straffe denne mannen så strengt loven tilsier.
– Hele livet mitt ble snudd opp ned. Men jeg er mye sterkere nå, spirituelt sett, enn det jeg var.
Etter at han ble skutt og overlevde, har han utfordret seg selv på flere plan og møtt sin sterkeste frykt. Han dro på båttur og lot seg senke ned i sjøen i et metallbur mens haier sirklet rundt.
– Jeg møtte frykten ansikt til ansikt.
(NTB)