Arroganse fra ny minister
Deponi i Norcem-gruver
Klima og miljøminister Sveinung Rotevatn sjekker Norcems påstander. Er samdrift mulig? Det forteller Porsgrunns Dagblad 11. mars. Han vil med andre ord få vurdert om Norcems opplysninger med hensyn til uttak av kalkstein og deponi av farlig avfall er forenlig eller ikke, stikk i strid med hva Norcem selv har sagt.
Han trekker altså Norcems uttalelser i tvil og insinuerer dermed at de enten ikke vet hva de driver med eller at de farer med løgn? Kan det tolkes anderledes? Det vitner om stor arroganse og lite diplomati. Det har vaert konsekvensutredning og flere høringer hvor det er slått fast at dette ikke er forenlig. Elvestuens komitéutvalg settes det ikke lit til, ei heller alle eksperter på området.
Sveinung Rotevatn har vaert mye på reisefot etter han ble utnevnt til minister. Har han ikke satt seg nok inn i saken? Har han ikke lest saken fra A til Å? Hvem mener han skal vaere i stand til å vurdere om Norcems uttalelser er riktige eller ei? Jo, «Naerings- og fiskeridepartementet har i samråd med Klima- og miljødepartementet sendt oppdrag til mineralforvaltning og Miljødirektoratet om å vurdere samdrift i Dalen gruve er mulig og forsvarlig». De skal da vurdere om Norcems uttalelser er riktige.
Men mineralforvaltning har da ingen ekspertise hvorvidt det farlige avfallet kan lagres uten komplikasjoner, slik jeg ser det. Har ikke minister Rotevatn fått med seg at prosjektdirektøren hos Noah AS uttalte på folkemøte den 10. januar 2018 i Brevik at det han var mest redd for var ukontollerte gasseksplosjoner? Noe også Miljødirektoratet har uttrykt frykt for.
Samtidig har Miljødirektoratet før noen undersøkelser var blitt foretatt uttalt at Brevik er best egnet, ifølge deres leder Ellen Hambro. Er de da de rette til å undersøke hvorvidt Norcem snakker sant?
Og ikke minst etter slike bekymringer, hva med avstand til folk? Hva med andre lands avstandsbedømmelser under slike forhold, hvor vi i Norge ikke har fastlagt slike? Hva med usikkerheten i å lagre filterkaker av gips overfor faren ved at dette løses opp i vann i gruvene som lekker og pumpes for vann, tusenvis av liter i døgnet. Hvor det ikke lenger finnes grunnvann. Hvilken forurensing og ødeleggelser vil det avstedkomme? Har ikke minister Rotevatn forstått dette eller tror han ikke på det?
Hans parti Venstre har forstått dette. Lytter han ikke til sitt eget lokalparti og stortingskolleger som Grimstad? Hvorfor tror han Porsgrunn kommune sa nei til dette som planmyndighet og den eneste sådann? Hvorfor tror han hele Telemark fylkes alle kommuner sa nei, inklusiv fylkesordfører og Larvik kommune?
Men innsynsnekt og hemmeligholdelser i denne saken synes vaere helt i orden? I fall ikke, hvorfor stilles det ikke spørsmål om dette? Det gjorde Riksrevisjonen, Sveinung Rotevatn. Men det har kanskje ingen betydning. Hvor godt kjenner du saken egentlig?
Breviks befolkning har tydeligvis ingen påvirkningskraft når en appellerer til fornuftsbegreper hos departementet. Det er ingen fornuft i å importerer farlig avfall for å grave det ned. Det burde også Sveinung Rotevatn forstå. Hvorfor da rote mer i denne saken, men avslutte den i beste Venstre-stil. Brevik er ikke et alternativ, det er heller ikke et deponi.
Det kan derimot synes som om Norsk industri, Bellona og Noah as sin egen Bjørn Rune Gjelsten har vunnet frem med sine syn på mulig ekpropriasjon av Dalen gruve og deres stadige utsagn om at nå haster det å få på plass et nasjonalt avfallsdeponi, fortrinnsvis i Brevik, mens Gjelsten og hans Noah fremdeles importerer store mengder farlig avfall til landet. Hvorfor stoppes ikke dette, samt hvorfor pålegges ikke Kronos Titan å rense sin svovelsyre, noe de fikk beskjed om allerede på åttitallet?
Her lukter det vondt, Sveinung Rotevatn.