De frivillige måtte ta ansvar
Etter at turgåere oppdaget stadig flere sjeldne og truede arter i barskogene øst i Notodden, arrangerte Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (SABIMA) høsten 2017 en dagstur for frivillige naturinteresserte entusiaster for å se naermere på hva som fantes av biologisk mangfold i skogene rundt Follsjå. Til alles overraskelse viste skogene seg å vaere fulle av rødlistede arter.
Vi synes myndighetene har tatt en passiv rolle uten ambisjoner om å gripe inn, og viser til skognaeringas eget miljøansvar. Skognaeringa har etter vårt syn benyttet friheten og tilliten til fortsatt og økt hogstaktivitet. Også internasjonalt viktig skog har blitt hugget ned. Senest i fjor vinter, selv etter gjentatte varsler om miljøverdiene fra miljøorganisasjonene.
I denne virkeligheten er det forståelig at skogeiere blir frustrert, i skvis mellom hogstplaner og mangelfulle miljøkartlegginger (MiS) servert fra naeringa og høye biologiske verdier servert fra frivillige organisasjoner. Skognaeringa uttaler at de tar ansvar og har kunnskap nok, men funnene til frivillige viser det motsatte. I stedet for å ta avsløringene til de frivillige organisasjonene på alvor, mener skognaeringa at funnene er «direkte ødeleggende for tillitten til kartleggerne» og gir økt konflikt i verneprosesser.
Skogbruket vil heller ha de frivillige kartleggerne ut av skogen. De trenger ikke mer kunnskap. Spesielt ikke kunnskap som fører til at de må ta økt hensyn for å kunne omsette miljøsertifisert tømmer, eller kunnskap som kan føre til at skogeier vurderer vern fremfor hogst. Det lyser ganske klart gjennom at naeringa føler det ubehagelig at frivillige avdekker miljøverdier som de selv ikke har ambisjoner om å få frem i lyset.
De frivilliges innsats er en viktig hjørnestein i dagens naturforvaltning. Ny kunnskap om rødlistede arter er spesielt viktig i skog, det miljøet som huser flest rødlistede arter her i landet. Myndighetene oppfordrer til artskartlegging, bl.a. gjennom kartleggingsstøtte til frivillige organisasjoner og ved å utvikle apper slik at frivillige raskere og enklere skal få inn artsdata via mobiltelefonen. Dataene er bl.a. viktige for å vurdere rødlister, for å overvåke klima, kontrollere fremmede arter og for å få kunnskap om våre mest artsrike naturområder. I tjenesten Artsobservasjoner ligger det nå over 10 millioner artsfunn, der de fleste funnene stammer fra frivillige organisasjoner uten saerlige kostnader for samfunnet. Dette er kunnskap vi alle høster godt av, også skogbruket.
Til tross for skognaeringas manglende ansvar og vilje til å ivareta naturverdiene funnet av frivillige organisasjoner, finnes det heldigvis positive skogeiere. Rett før jul ble det vernet et nytt og viktig skogområde i Notodden, Lysthuskollen naturreservat på 434 mål ved Grønvollfoss. Reservatet er beskrevet som svaert artsrikt og nasjonalt verneverdig. All aere til grunneiere som ønsket å bidra med slike områder til skogvernet. Og ikke minst til de frivillige kartleggerne som gjorde myndigheter og skogeierne oppmerksomme på de store naturkvalitetene.
Uten kartlegging av frivillige ville ikke kvalitetene i området vaert kjent. Skogbrukets egne miljøkartlegginger fra 2009 fant nemlig ingen spesielle naturkvaliteter i området. Slik kan vi ikke ha det, i et samfunn som setter kunnskapsbasert forvaltning høyt på dagsordenen. For oss er det opplagt. En naering som først og fremst tjener penger på uttak av tømmer, kan ikke samtidig ha ansvar for kartlegging og forvaltning av miljøverdiene på de samme arealene.
Statlig miljøforvaltning kan ikke lenger forholde seg passive og la naeringsinteressene styre, men må aktivt overta styringen over kartlegging og kunnskapsbasert forvaltning av miljøverdiene i skogen. Alt i godt samarbeid med skogeierne og frivillige organisasjoner.
Silje Ask Lundberg
Hans Christian Deilhaug
Gjermund Andersen