Ane Brun: - Lettheten og latteren ble borte

Den norske artisten fikk en jevnaldrende brevvenn da hun var 13 år, og de fortsatte å skrive til hverandre et helt tiår – lange, intense, håndskrevne brev, ifølge pressemeldingen. Da de var i tredveårene utvekslet de sine gamle brev.

– Jeg fikk en skoeske med tjukke konvolutter i posten en dag. Å lese mine egne ord fra den tiden, brakte tilbake mange glemte minner. I den samme boksen lå det en opptakskassett! Heldigvis hadde jeg spart på walkmanen min, så jeg sette den rett i spilleren, og trykket spent på Play, forteller Ane Brun.

Hun ble «paff» da hun hørte igjen sin egen lyse, klare stemme fra da hun var 18 år.

– Jeg ble slått av energien, og jeg ble langsomt fylt av en kjaerlighet for denne unge, og på mange måter uskyldige versjonen av meg selv – denne jenta som snakket i ett kjør, og som delte en utømmelig strøm av ord og følelser. Jeg ble minnet om hvordan jeg var på den tiden og hvordan jeg siden har laert å gjøre ting på en annen måte. Men det minnet meg også om lettheten og latteren, som var en så stor del av den tiden, og som ble borte for meg mens jeg fant ut av voksenlivet, deler hun om bakgrunnen for den nye låten «Honey», som hun fredag slipper løs.

Ane Brun bestemte seg nemlig for å skrive en sang til seg selv som ung, fordi gjenhøret med den gamle kassetten gjorde noe med henne.

– Mens jeg lyttet, merket jeg at den kvinnen jeg er i dag fant igjen jenta på kassetten, og det fikk meg til å føle meg hel på en ny måte.