Vi så på tv
Dagens lydspor må nesten Roger Waters stå for. Når sant skal sies, er han en relativt kontroversiell figur og de som kjenner meg godt vet at jeg har sjokkerende lite peiling og interesse for musikk, men det hindrer meg ikke å anbefale
Watching T.V. som låten man kan og bør finne fram i dag. Den handler om en ung kvinne som jobber som kokk. Faren var ingeniør, hun hadde skinnende hår og studerte filosofi. Blant veldig mye annet.
Hun døde også på Den himmelske freds plass, da studentdemonstrasjonene ble «oppløst» på 4. juni for 31 år siden. De fleste tenker sannsynligvis på bildet av han som omtales som Den ukjente rebell, som står foran en kolonne av stridsvogner. Jeg tenker Watching T.V.. En låt som neppe spilles mye i Kina. På samme måte som kinesiske myndigheter sensurerte det meste av bilder og film fra det som kun omtales som «hendelsen».
Hvor mange som døde da haeren rullet inn, er uvisst. Det som i alle fall er sikkert, er at selve årsaken til protestene i Kina (som slett ikke bare var i Beijing) er like gyldig da som nå. De demonstrerte for helt grunnleggende rettigheter. Som de fortsatt ikke har. I neste uke vedtas en «sikkerhetslov» som forbyr befolkningen i Hongkong å drive med «forraederi, oppvigleri og løsrivelsesaktivitet», som Aftenposten så treffende oppsummerte det. Man skal ikke snakke for mye om demokrati, ytringsfrihet og slik i Kina.
Det er en viss fare for at min interesse for Watching
T.V., som altså er fra 1992, grunner i at sangen er ramsalt kritikk av mediene. Gulfkrigen i 1991 var den første, direkteoverførte krigen. Det var da CNN, naermest over natten, ble en gigantisk medieaktør etter at de, som eneste medium, rapporterte direkte fra Bagdad da bombene haglet over den irakiske hovedstaden. Krigen kom inn i stuene til folk. Direkte. Det var åpenbart god tv, som igjen banet vei for en svaert omfattende debatt som kretser – og fortsatt kretser – rundt spørsmålet om mediene, på en krigshissende måte, framstiller krig og faenskap som et spill der kuler, krutt og action får forrang foran det åpenbart tragiske, med tap av menneskeliv og konsekvenser for de sivile. Noe som fortsatt er – og bør – vaere en pågående debatt.
På albumcoveret til Amused to death ser vi en apekatt som ser på tv. I Kina satte de inn militaeret mot sivilbefolkningen. Det er fristende å også trekke en parallell til det som skjer i USA, men vi får la det ligge.
«Folket i Kina. Ikke glem. Ikke glem. Barna som døde for dere,» synger Roger Waters om massakren før han, med dryppende sarkasme, fastslår «lenge leve republikken» og spør: «Gjorde vi noe etter dette?».