Fikk millioner fra Innovasjon Norge
Imatis fikk flere innovasjons-millioner til å utvikle programvaren sin da koronakrisen kom.
– Mange driver fortsatt gammaldags, med penn og papir, sier Morten Andresen oppgitt.
Han er daglig leder for selskapet Imatis AS i Porsgrunn. Siden koronakrisen inntraff har selskapet hans fått mye å gjøre, og fått støtte fra Innovasjon Norge til å utvikle programvare som allerede er tatt i bruk av helsevesenet.
Imatis utvikler og leverer IKT til helsevesenet. Med andre ord treffer koronaepidemien kjernevirksomheten deres. Selskapet har 58 ansatte. 40 av dem jobber i Porsgrunn.
Kjapp behandling
På det som må kalles rekordfart i det offentlige fikk Imatis tilskudd til å rulle ut ny programvaren til kundene sine, som i dette tilfellet er Oslo kommune og Kinn kommune, samt Helse Vest, som dekker spesialisthelsetjenesten i Rogaland og Vestlandet.
Selve søknaden brukte de fem dager på, og på under en knapp uke fikk de utbetalt pengene fra Innovasjon Norge. 8,1 millioner kroner i direkte støtte. Innovasjon Norge har fått fem milliarder kroner ekstra til å dele ut til bedrifter i år, som følge av koronakrisen.
– IT og teknologi er innovasjonsarbeid. Økt effektivitet er ekstremt viktig, en tapt legetime får du aldri igjen, sier Preben Hjallum, som er prosjektleder for helseinnovasjon for Vekst i Grenland, og bidro med søknadsprosessen.
Som følge håper han dette styrker Imatis i kommende anbudsrunder i offentlige anskaffelser.
Direktør for Innovasjon Norge Vestfold og Telemark, Anniken Faegri Damm-Larsen, sier at fokuset deres har vaert å få midler til bedrifter som også er baerekraftige etter koronakrisen.
– Det er ikke alle bedrifter som overlever dette. Dette er en god case med et langsiktig perspektiv. Tittelen på årets innovasjonstale er «Rustet til restart», og det er nå man må satse, sier Damm-Larsen. Innovasjonstalen er den 17. juni
Skal forbedre
Imatis sin programvare, som skal ha et brukervennlig grensesnitt og kan brukes på ting som nettbrett, skal blant annet gi pasienter muligheten til å registrere tilstanden sin selv, bidra til bedre logistikk og ressursutnyttelse på sykehusene, og smittesporing.
Andresen forklarer at med dette kan helsepersonell følge tett med på tilstanden til pasienten. I tillegg betyr det at leger og sykepleiere i karantene kan jobbe og drive med fjernkonsultering.
– I årevis har vi forsøkt å selge programmer for fjernkonsultering til leger, uten å lykkes. Og nå skal alle plutselig ha det, sier Andresen, og slår ut med armene. Han fortsetter:
– Det som skjer nå er en akselerering av digitaliseringen av det offentlige. Holdningene har endret seg fortere enn vi kunne håpet på. Vi fakturerer vesentlig mer enn vanlig nå under koronakrisen.
Vanligvis tar slike prosesser opp mot et halvt år.
– Kanskje dette gjør at vi tenker og jobber annerledes i framtida, sier Andresen.
De har nå fått en avtale med Oslo kommune om å gjøre beredskapsverktøyet en del av den daglige driften av helsetjenesteneikommunen.