Ikke på langt naer riktig
Journalist Per Arne Rennestraum skriver i Varden 27. mai om bruken av uttrykket (ikke) på langt naer i norsk. Han mener det kan virke forvirrende at variantene på langt naer og ikke på langt naer har samme betydningsinnhold (‘på ingen måte’), og han legger ansvaret for forvirringen på Språkrådet.
Rennestraum hevder at Språkrådet «pleier å akseptere det meste, bare det blir skrevet feil lenge nok, av mange nok», at Språkrådet har «umyndiggjort fornektelsen (sic!) ‘ikke’», og at rådet «ikke ville hatt så mye å gjøre» dersom språkbrukerne hadde latt vaere å bruke denne typen uttrykk. Man kan si mye om resonnementet bak disse påstandene. Jeg skal begrense meg til å peke på noen faktiske forhold.
Språkrådet har ikke noen myndighet til å gripe inn i eller overstyre ordbruken til journalister og andre skribenter. Alle levende språk endrer seg med tida, og Språkrådet kan ikke vedta at ord og uttrykk skal ha et fast og uforanderlig betydningsinnhold. Det vi derimot kan gjøre (og gjør), er å gi veiledning om god, korrekt, tradisjonell og vanlig språkbruk. Ofte er det fire sider av samme sak, men ikke alltid. Språkrådet framhever gjerne tradisjonen, men ikke for enhver pris.
Visst er det underlig at to tilsynelatende motsatte uttrykk kan brukes om det samme, men språk følger ikke alltid logikkens regler. Variasjon av dette slaget kan man finne også i andre språk. Det er verdt å merke seg at ikke på langt naer er blitt den minst vanlige varianten, uten at Språkrådet fraråder den. Rennestraum kan gjerne også notere seg at Det Norske Akademis ordbok hevder at adverbet ikke strengt tatt er unødvendig i dette uttrykket.
Språkrådet er statens fagorgan for språk, og vår oppgave er å gjennomføre den norske språkpolitikken for norsk, norsk tegnspråk og de nasjonale minoritetsspråkene kvensk, romani og romanes. Det språkpolitiske arbeidet dekker mange saksfelter og sektorer. Nylig la kulturminister Abid Raja et forslag til norsk språklov fram for Stortinget. Lovforslaget er fulgt av en språkmelding som varsler nye viktige tiltak for å styrke norsk språk og det språklige mangfoldet i Norge. I lovforslaget og meldingen legges store og viktige arbeidsoppgaver til Språkrådet. Jeg kan forsikre Per Arne Rennestraum om at vi ikke vil ha lite å gjøre i årene som kommer.