Eksstatsråder som følger dårlig med

Da 19 eks-statsråder viste til Angela Merkels uttalelse om at Tyskland kan ta imot 50 «enslige barn» fra Morialeiren, og til Luxemburg som har tatt imot 12, viste de at de følger dårlig med. De hevder Norge må ta sin forholdsmessige del.

Luxemburg hentet sine 12 «barn» fra Moria, som viste seg å vaere 11 gutter og ei jente, ni afghanere, tre syrere. De hevdet å vaere 14–17 år gamle, men utseende røper etter min mening at de nok var 20-25 år. Det viste seg etter mitt syn å holde stikk slik UNHCR og Frontex sa: De er ikke barn, og de er ikke flyktninger.

Verden er fullt av flyktninger. Det statsrådene ber Norge om er å hente 30-32 ungdommer. De ber Norge se bort fra Flyktningkonvensjonen, gi flyktningstatus til noen som ikke er flyktninger og hente dem til Norge, et av verdens dyreste land å leve i. De vil bruke penger som kunne hjulpet tusenvis av reelle flyktninger. Det er ikke verken godhet eller hjertevarme. Det er nettopp et sorteringssamfunnsprinsipp som Bondeviks parti sier de er imot.

Moria-leiren er ikke en worst case flyktningleir. Eks-statsråder og norske journalister kunne lett funnet ut det, var de interessert. Frontex sier bare ca. 2,5 prosent av de som kommer over Middelhavet er flyktninger. Men Moria-leiren på Lesvos er et skikkelig PRvindu som gir mediaomtale. Kynisme tillater eks-statsrådene å glemme reelle flyktninger i endeløs nød. Det avslører deres «hjertevarme og moral». Her er virkeligheten:

Bangladesh. Cox's Bazar, en todelt flyktningleir som kun inneholder rohingyaer som har flykter fra fredsprisvinner Aung San Suu Kyis Myanmar. I Cox’s Bazars største del, Kutupalong Balukhala, sitter 600.000 rohingyaer fast i bunnløs nød. Hele Cox’s Bazar har til sammen 900.000. Det er verdens tettest befolkede flyktningleir og mangler rent vann. Rohingyaene, et helt folk, sulter og risikerer å bli utradert.

Kenya har to store flyktningeleire. I Kakuma er det 185.000 flyktninger. Norge har hentet tusen kvoteflyktninger der. Flott, men den samme kostnad som vi brukte på de tusen i Norge kunne hjulpet hundre tusen der nede. Dadaab er den andre store leiren for 350500.000 flyktninger. Men i perioder hvor krig blusser opp i nabolandene Somalia, SørSudan, Etiopia, DR Kongo og Burundi kan over 600.000 flyktninger samles her. I tillegg bor 70.000 i hovedstaden Nairobi.

6 mil fra hovedstaden Kigali i Rwanda er Gashora Emergency Transit Centre, hvor ca. 145.000 flyktninger lever på eksistensminimum. Bidi Bidi er Ugandas største leir med 230.000 flyktninger. Jordans Zaatari flyktningleir har 130.000 flyktninger. Den er landets største, og alle de menneskene deler på to vannkraner. Det er nød.

Al Mushkafah er Jemens største flyktningleir med 15.000 flyktninger, mest jemenitter på internflukt i eget land på grunn av krigen mellom saudi-arabisk støttet regjeringshaer og Houthi-militsen. En relativt ny og dårlig organisert leir. Her sover flere hundre familier under åpen himmel i påvente av telt å bo i. Og dagens Jemen har 3 millioner, pluss intern-flyktninger. Domiz er Iraks største leir. Der lever 55.000 flyktninger fra nabolandet Syria under elendige fotrhold.

Tell sammen, det er langt igjen til 28 millioner flyktninger i verden som er estimert av UNHCR. Det som vises til ovenfor er derfor bare å skrape på overflaten. 19 norske eksstatsråder snur ryggen til og trekker på skuldrene av reelle flyktninger i ytterste nød. De vil konsentrere innsatsen til å bringe 30–40 ungdommer som etter min mening er uten behov for beskyttelse og som ikke er flyktninger, til Norge. For å tilfredsstille eget behov for å posere som godhjertede, varme mennesker, og vil svi av store summer bistandsmidler på noen få heldige. Men disse pengene skulle vaert brukt på lindring av nød og lidelse for mange der virkelig nød råder.

Frp er ikke med på det rå, kyniske spillet med menneskeliv. De har lenge sagt at å hente noen få mennesker til høykostlandet Norge ikke er en løsning, ikke effektiv, god bruk av bistandsmidler. Det har bedre effekt å hjelpe mange i naerområder der pengene rekker lengre og langt flere hjelpes med samme midler. Det er mer humant og rettferdig. Det er ingen endelig løsning å hente disse «barna» til Norge.