Hvor skal vi nå?
Redaktøren i Varden har på lørdag på side 34 og 35 en artikkel som favner strømforbruk, Gromstul og diverse historie. Han kommer også med et spark til MDGs politiker Espen Lydersen som på riktig måte setter spørsmål ved den politiske behandlingen i Skien kommune. Redaktøren ser lange linjer til etablering av industrien i Porsgrunn rundt 1927, men jeg savner etablering opp mot de utfordringer som fornybarsamfunnet skal bringe oss inn i.
Det er forunderlig at politikerne i Skien vil vaere med på en stegvis prosess på et anlegg som har mange konsekvenser. Spørsmålet er om politikerne i Skien og redaktøren i Varden har nok faktakunnskap. Her godkjennes prosjektet med utbyggingsavtaler i millionklassen uten at man kobler dette til den lovpålagte konsekvensanalysen før reguleringsplanarbeidet startet hvor de samfunnsmessige konsekvenser er gjennomgått.
Jeg skal ikke vaere sikker på alle fakta , men noe må komme frem: 1. Strømforbruket. Anlegget på Gromstul skal etter hva jeg har lest meg til ha et behov for strøm i fra en startfase til ferdig utbygd på: Fase 1: 50 MW, gir et totalforbruk på 435 GWH eller forbruket til 27.100 hustander eller en by på 110.000 innbyggere. Ferdig utbygd: Totalforbruk 4,35 TWH eller strømforbruk til en by på 1,1 millioner mennesker. Og den fornybare energien skal man pumpe tilbake i Norsjø.
2. Norsjø. Redaktøren kommer også med diverse tall for Norsjø og vanntilførsel til Herøya. Norsjø er en viktig del av reguleringen av Skiensvassdraget. Den gjennomsnittlige vannføringen gjennom Norsjø er ca. 290 m3 /sek. Men det varierer fra 100 m3/sek i tørre år og opp mot 1.857 m3 /sek i 1987.
Uttaket fra Norsjø til Herøya/ Rafnes ligger på fra 10-15 M3/ sek, 6-7 av disse til Herøya. Her må vi vaere klar over at dette er prosess- og kjølevann som blant annet blir brukt i fjernvarmeanlegget i Porsgrunn. Hvilken innvirkning det vil ha på vannets strømming og innvirkning på livet i Norsjø tror jeg Espen Lydersen kan mer om.
Redaktøren kommer med synspunkter på at vannet fra Gromstul har «bare» 25 grader og lar seg vanskelig utnytte. Det er feil. Det finnes flere anlegg langs Skienselven som tar ut varme på 7 grader. Hele Klosterøya kan oppvarmes på 1 m3/sek med varmeveksling (egen konsesjon).
3. Miljø. Så er det det store miljøaspektet. Det er forunderlig at ikke de fremste miljøpartiene i Skien, MDG, Venstre og Høyre ser konsekvensen av å tillate en stegvis prosess på anlegget på Gromstul uten å dvele ved sluttresultatet. Har man overhodet tenkt å sette krav om at energien i kjølevannet skal brukes til noe fornuftig?. Kople opp til et fjernvarmeanlegg eller etablere en «bananplantasje» i øvre del av Skien? I det grønne skiftet som alle snakker om burde det vaere alle muligheter til å utforske alternative miljøløsninger. I Falun i Sverige har Falu Energi & Vatten brukt kjølevannet til å varme opp store deler av byen og til tørking av flis.
Ja, hva kan sluttresultatet bli? Rent teknisk vil det si at man tapper det norske energisystem med 4,3 TWH ved full utbygging. Det vil medføre at du må bygge 190 vindmøller på land eller til havs et eller annet sted i Norge og bygge ut enda mer vannkraft. (Her har jeg forutsatt 8 MW pr. vindmølle og en driftstid på 2.860 timer. Siemens forsøker nå å naerme seg 10 MW, mens GE i USA opererer med 15 MW som et mål og en diameter på 114 m). Jeg opplever at det ikke er mange stedene i Norge at vindmøllene er tatt i mot med åpne armer. Selv politikerne i Skien har gått imot.
Hva så med økonomien? Her kan sikkert andre mer enn undertegnede, men noen refleksjoner kan man da gjøre. Etter hva jeg forstår er det planlagt med 50 parkeringsplasser på Gromstul. Det sier vel litt om driftsbemanningen. Tallet 50 kan også vaere nødvendig parkeringsplasser på åpningsdagen. Men la gå. Det blir ikke de store skattekronene av dette. Det vi vet er at det er Google som står bak. Det vi også vet er at utenlandske selskaper ikke betaler formuesskatt og bare en begrenset eiendomsskatt. Hva blir igjen?.
Det statlige selskapet Statkraft kan sikre en 30-40 årlig avtale til 300 kr/MWH (30 øre/kwh) som vil gi statskassen 1.200 millioner kroner for energi som ender som varmtvann i Norsjø. Det må vaere galematias.