Odd må selge flere spillere i høst
2020 kan ende med blodrøde tall. Da er det enda viktigere at man klarer å selge spillere, og for mer enn bare knapper og glansbilder. Akkurat nå er ikke Odds spillerlogistikk bra nok når det gjelder inntekter. Den delen genererer rett og slett for lite penger tilbake i klubbdriften. Budsjettene sier fem millioner, som i utgangspunktet er lavt. Etter koronakrisen er det ikke sikkert at de klarer det heller. Odd er en av de dårligste i klassen på dette området.
Men i rettferdighetens tegn skal det også legges til at de har satset på å holde seg helt i toppen og dermed ikke har hatt muligheten til å selge uten å kunne forvente en sportslig nedtur. Akkurat det er en øvelse som krever hårfin balanse. Likevel er det snodig å lese at for eksempel Stabaeks tjente 73.808.159 kroner på spillersalg i 2019. Det var en mangedobling av de inntektene fra 2018, som var på 9.94 millioner. Odd hadde 7,6 millioner i 2018 og 4,8 millioner i 2019.
Det er selvfølgelig lett å skylde på en sportssjef eller klubbleder når man føler at klubben enten må gi fra seg en spiller for billig eller at kontrakter ikke vil forlenges. Ofte henger disse to tingene sammen. Eller kanskje har en trener gått bananas hvis han har hørt ordet «salg». Men i mellomtiden er det minst en annen part som skal bli hørt, spilleren og hans rådgiver. Vi kan jo gjerne forlange at Tore Andersen skal klare å signere en ny kontrakt med Torgeir Børven. Problemet er hvis Børven ikke vil, er det lite Andersen kan gjøre.
Og akkurat i dette tilfellet snakker vi om en som var avskiltet som spiss i februar 2019. Han skulle egentlig vaere midtbanespiller, men så kom skaden på innleide Andreas Helmersen og Børven var igjen på topp. Resten av 2019 ble en solskinnshistorie for Odd-spissen. Så kan man jo stille seg spørsmål på om hvorvidt Odd har brukt de nødvendige midlene på å få den underskriften. Eller i klartekst – gitt et bra nok tilbud. Vi snakker tross alt om fjorårets toppscorer i eliteserien, som til Varden sa at han trodde klubben køddet da han fikk tilbudet.
Akkurat i denne saken hadde Odd uflaks. De vurderte jo aldri å forlenge kontrakten med en spiss som ikke hadde levert før sesongen var godt i gang, men da hadde spillerne kun ett år igjen og satt med alle kortene. Det gjør han fortsatt. Og så kom koronaviruset. Likevel er min mening at Odd skulle strukket seg lengre for en god stund siden.
Både Birk Risa og Vebjørn Hoff har sagt til Varden at de ikke vil forlenge kontraktene. Det er helt fair for to unge og gode spillere med høye ambisjoner. De skrev under for fire år og har utløp 31. desember 2021. Duoen gjør slettes ikke noe galt. Nå bør heller skiensklubben gjøre noe de ikke har hatt for vane. Nemlig å jobbe aktivt med å selge dem. Det betyr at de må kontakte agenter, speidere og klubbledere for å legge dem ut for salg tidlig i høst – som til og med kan vaere for sent. Ja, Odd har alltid sagt at «alle er til salgs», men det er ikke nok. Odd må bli en aktiv selgende klubb, hvor de bevisst markedsfører sin største verdi.
Og dette må komme i stand i god tid før det er ett år eller mindre igjen av kontrakten. Da ender man ofte opp i situasjoner der det meste er vrient, både forlengelse og rett pris. Sondre Rossbach og Odd har vaert gjennom et par runder. Han har nå ett år igjen, mens Egil Selvik er utålmodig. Derfor bør Odd også forsøke å selge Rossbach i løpet av høsten og samtidig finne den nye reservekeeperen de skal dyrke bak Selvik. I tillegg er Elba Rashani snart inne i sine siste seks måneder av kontrakten. Det samme er for eksempel Fredrik Semb og Tobias Lauritsen. Det kan gi unødig støy.
Parallelt må Odd jobbe like bevist med å hente spillere som de har gjort de siste to årene, pluss litt til. De nevnte Risa og Hoff var knallgode kjøp. Kachi kan også vaere en smart signering. Det samme gjelder Egil Selvik, Thomas Halstensen og Elias Uppheim Skogvoll. I tillegg til å løfte fram lokale talenter. Hvem i Odd som styrer dette er knekkende likegyldig, bare de har kunnskap, kapasitet og gode kontakter.