Mens vi venter på elbilen
Lade hybridversjonen av Volvo XC40 er for øyeblikket modellens mest populaere variant i Norge. Det varer helt til elversjonen dukker opp senere iår.
Til nå har Volvos ladehybrider hatt rundt 400 hestekrefter: Tall som for få år siden ville ha klassifisert en bil som en rendyrket høyytelsebil, men som nå har blitt dagligdags. Ladehybrider fra Volvo finner vi i 60- og 90-serien, mens deres minste modell, XC40, så langt bare har hatt forbrenningsmotorer uten noen elektrisk enhet.
Med XC40 T5 Twin Engine er enda en ladehybrid på plass. I
XC40 er bensinmotoren en tresylindret sak på 1,5 liter, som ved hjelp av turbo yter 180 hestekrefter. I kombinasjon med elmotoren blir systemeffekten på 262 hestekrefter – et stykke unna sine større søsken, men det er mer enn 850 R-versjonen som Volvo hadde på 1990-tallet.
Knepet m eden lade hybriddrivlinje er som kjent at man på papiret skal kunne kjøre med et usedvanlig lavt drivstofforbruk. I brosjyren står det at snittet per mil er ned mot 0,2 liter per mil. Dette skjer ved hjelp av en elmotor som har en batterikapasitet på 9,7 kWt, noe som skal gi en elektrisk rekkevidde på 3,8 mil.
Kort rekkevidde
3,8 mil er ikke spesielt langt, i dag er det vanlig at ladehybridene klarer over fem mil elektrisk. Det betyr også at det eksepsjonelt lave forbruket bare er mulig hvis man ikke skal saerlig langt. For når batteriet er tomt, blir det som i alle ladehybrider
– da drasser man egentlig bare på en ekstra motor med tilhørende batteri, noe som gjør at forbruket eskalerer temmelig kjapt.
Etter snaut 30 mil med blandet kjøring, og fulladet batteri ved start, sa bilens kjørecomputer at forbruket var 0,65 liter per mil. Noe som er greit, ytelsene tatt i betraktning, men ganske langt unna det som er oppgitt.
Som med så mange andre ladehybrider er økonomisk kjøring avhengig av at reisene foregår på et optimalt vis, som vil si at man ikke skal så langt, og at man har toppladet batteri ved turens start. Når dette ikke er på plass, får man i stedet en bil som er moderat økonomisk når det gjelder forbruk.
Forhjulstrekk
Noe som også trekker ned, er at bilen kun kan leveres med forhjulstrekk. Samtidig har den av en eller annen grunn et eget off-program. Viktigere er det at den har kjøreprogrammering er som gjør at du kan kjøre rent
elektrisk, så lenge det varer. Man har også et sportsprogram der bilen blir mer umiddelbar, i tillegg standardfunksjonen der bilen selv velger miksen mellom strøm og bensin.
Det man skal huske på, er at elmotoren bidrar i en ladehybrid selv etter at batterietkapasiteten er så lav at det ikke hjelper på forbruket. Det betyr at man hele tiden har 262 hestekrefter til rådighet, noe som gjør bilen til en kvikk opplevelse, uten at det er en videre sportslig bil. Volvo har, fornuftig nok, konsentrert seg mer om komforten, men man har altså rikelig med krefter i bakhånd hvis det skulle bli nødvendig.
Premium
Når den elektriske motoren er på jobb, er det fredelig, mens det blir mer ståk når bensinmotoren slår inn. De tre sylindrene bjeffer, og motoren føles litt kantete og ikke så raffinert.
Det som derimot er raffinert, er interiøret og den generelle kvalitetsfølelsen. Interiøret er på premiumnivå, en litt enklere versjon av det man finner de større Volvo-søsknene, og ergonomi og setekvalitet er førsteklasses.
XC40 T5 Twin engine er en god bil, men den støter på en del fartshumper. Prisen er frisk. Den får høyere avgifter og sluttsum enn for eksempel en BMW X1 ladehybrid, sikkert på grunn av kort rekkevidde. Og til høsten kommer det en bil som gjør at XC40 som ladehybrid kan bli ganske uselgelig i Norge: Volvo XC40 Recharge. Elbilen har over 400 hestekrefter, firehjulstrekk og 40 mil rekkevidde. Det er veldig vanskelig å se for seg at noen i Norge vil velge en ladehybrid som koster noen titusener mer når elbilen er på plass.