– Litt overras ket allerede
Arkeologene er positivt overrasket over antall steinøkser som er funnet allerede i startfasen for de arkeologiske utgravingene i Langangen i området for nye E18 gjennom Porsgrunn.
Samme morgen som Varden besøkte utgravingsområdet ved Sundsåsen, hadde arkeolog
Kjersti Vaege registrert bergartsøks eller meisel nummer åtte så langt. De fleste av disse steinalderredskapene kom for dagen rundt 5 cm ned i jorden allerede mens gravemaskinene flerret av torvlaget i den sørvendte lia mot Langangsfjorden, for å gjøre bakken klar til systematiske undersøkelser.
Myemerivente
– Vi ble litt overrasket over å finne så mange flotte funn helt i oppstarten. Vi tar det som en bekreftelse på at undersøkelsene her vil gi interessante resultater. Øks har vaert et viktig redskap til dagligdagse gjøremål for dem som oppholdt seg her, sier arkeolog Gaute Reitan.
Sammen med Tina Jensen Granados er han utgravingsleder for et team på i øyeblikket totalt elleve ansatte fra Kulturhistorisk museum,
Universitetet i Oslo.
De pålagte arkeologiske undersøkelsene fortsetter ut august. Anleggsarbeidet for strekningen E18 Langangen – Rugtvedt skal etter planen starte i 2021. Seniorrådgiver teknologi Vivien Aagre og kommunikasjonsrådgiver Imi Vegge i Nye Veier hadde også tatt turen til Langangen tirsdag for å se arkeologene i sving. Konkurransen om veioppdraget pågår nå, i september leveres tilbudene og innen jul skal kontrakten signeres.
Blåfjell1,2,3og4
Siden 11. mai har arkeologene vaert i gang med å rigge seg til i dalsøkket ved Sundsåsen med god utsikt til Langangenbrua. Som vanlig er det på oppdrag av Riksantikvaren gjort arkeologiske forundersøkelser i tiltaksområdet. På grunnlag av regis
treringen fra fylkeskommunens arkeologer er det blinket ut en håndfull lokaliteter innenfor det endelige trasévalget og som skal undersøkes naermere i sommer. Fire av disse er navnet av arkeologene etter en liten kolle i naerheten, i sørenden av Sundsåsen, som heter Blåfjell på kartet.
– Nedover lia her ligger det fire boplasser som i ulike deler av eldre steinalder har ligget ved sjøkanten, mellom ca. 8000 og 5500 f.Kr., beretter Reitan. Etter hvert som landet hevet seg etter istiden, har menneskene fulgt etter strandlinjen når den har blitt lavere. De en gang sjønaere Blåfjell-lokalitetene befinner seg i dag fra om lag 40 til 60 meter over havet.
Langangens spesielle posisjon
– Denne sørlige enden av Sundsåsen var ei øy gjennom hele eldre steinalder. Her var det nok et rikt fiske. Her kunne menneskene sanke og jakte, sikkert også på småhval. Langangsfjorden var jo bredere enn nå, men fjordarmen var fortsatt trang og omgitt av bratte lier. Ulikhetene som vi forventer å se i gjenstandsmaterialet fra de fire lokalitetene, kan vaere representativt for utviklingen gjennom denne perioden på hele Østlandet, beretter utgravingslederne.
Reitan påpeker at Langangsfjorden styrker sin spesiell posisjon når det gjelder utforskingen av vår eldste historie.
– Denne fjordarmen blir helt usedvanlig godt undersøkt. En svaert stor del av kunnskapen vi har om steinalderen på Østlandet stammer herfra. Og jo mer en vet, jo bedre spørsmål kan en stille for mer interessant svar, fortsetter Reitan.
Hvor mange mennesker som kan ha holdt til på boplassene som nå undersøkes, gjenstår å svare på.
Det kan ha vaert små familieenheter, er det naermeste utgravingslederne kan si så langt.
Velbrukt slipeplate
Opp av en kasse med sirlig merkede plastposer henter arkeolog Kjersti Vaege et fint funn fra; en trinnmeisel, en mindre øksevariant som har sittet på et skaft for minst 7500 år siden.
En større pose inneholder en naer kvadratisk slipeplate av sandstein.
Den er litt konkav på begge sider, et verktøy en mesterhåndverker langt tilbake i tid har brukt til å slipe opp sløve egger.