Hvor går Amerika?
Det er en avistittel jeg aldri glemmer. Dagbladets forside 7. juni 1968: «Men Amerika – hvor går Amerika?» Over en skarpsindig og saerdeles klok artikkel av Gunnar Garbo, Venstres davaerende formann og en av partiets siste genuine radikalere. Dagen etter det fatale, dødbringende attentatet mot justisminister og presidentkandidat Robert F. Kennedy,
Selv var jeg i ferd med å avslutte et studieår på Norsk Journalistskole – som en av de 90 første utdannede pressefolk i Norge. Jeg var befriende ung, uttalt radikal i ordets beste betydning, før den idealistiske glød fra gymnasårene gav tapt for en latent desillusjonisme.
For en tid siden ble jeg minnet om Garbos høyst bekymrede spørsmål, med tanke på USAs – og dermed hele verdens – fremtid. Med stor interesse leste jeg et intervju med Cornel West, Harvard-professor i filosofi, aktivistveteran, fremstående demokratisk sosialist og afroamerikaner. Det dreier seg om Bernie Sanders skjebnesvangre tap på Demokratenes supertirsdag, som kan bli avgjørende for USAs – og dermed hele verdens – fremtid.
Tittelen på intervjuet er treffende: «En nyliberal ulykke». «Radikalismen har gått tapt, også blant de svarte», sier West. Og videre: «– Jeg så Sanders som et forsøk på å gjenopplive Kings arv.»
Martin Luther King jr: Den aller fremste borgerretttsforkjemperen og de fargedes største håp i 1960-årene, Robert Kennedys venn, «skutt som en hund» (Cornel Wests usminkede ord) 4. april 1968, vel to måneder før justisministeren led samme skjebne.
Jeg tenker tilbake på verdens mest progressive musikkevenement, Woodstock-festivalen 15.-17. august 1969. Jeg var der dessverre ikke selv, men en fremføring fra filmen om Woodstock sitter som spikret et halvt hundre år senere: Den fullstendig uaffekterte, bunn ekte indianer-artisten Joan Baez' saerpregede, gripende tolkning av en av tidenes sterkeste protestviser, kampog minnesangen om Joe Hill (svenskfødt og døpt Joel Emanuel Hägglund), også han drept – som fagforeningspioner i USA: «I dreamed I saw Joe Hill last night /alive as you and me. /Oh, ain't you ten years dead, you Joe? says I. /I'll never die, says he.»
Martin Luther King jr., Joe Hill: Menn som kjempet, og døde, for et bedre amerikansk samfunn, ja, for en bedre verden: De vil likevel aldri dø, i min og millioner retterdighetssøkende menneskers bevissthet.
Jeg tar med Bob Kennedy i denne sammenheng, Vietnam-krig og andre amerikanske feiltrinn i 1960-årene til tross. Også han ville ha slutt på den umenneskelige rasediskrimineringen. En mann både Gunnar Garbo og jeg sørget over for 52 år siden. Og i frykt for at Donald Trump, som Cornel West ikke nøler med å betegne som «neofascist», skulle bli gjenvalgt som president ved høstens valg stiller jeg samme spørsmål som Garbo stilte 7. juni 1968: Hvor går Amerika?