Karoline bygde drømmehytta

– Jeg ønsket meg et sted hvor vi barna kunne vaere uten å bli forstyrret av voksne, forteller Karoline Conradi (13).

Sammen med mamma Hilde gjorde Karoline Conradi hyttedrømmen til virkelighet. Byggeplassen ble hagen ved besteforeldrenes hytte på Østerøya utenfor Sandefjord, og prosjektet ble til litt etter litt over tre somre.

Før den første spikeren ble slått i, måtte Karoline finne treet sitt. Valget falt på et stort og frodig eiketre litt bortenfor hytta, med en tredelt stamme og nok av greiner til å støtte opp under plattformen.

– Vi så på mange traer, men det var det peneste, og det lå veldig fint til, sier hun.

Vant pris

Da Karoline gikk i gang i 2016, ni år gammel, hadde verken hun eller mamma Hilde noen erfaring med byggeprosjekter fra før. Bare noen enkle verktøy, en haug med gammel parkett under hovedhytta og plenty med stå-på-vilje.

– Vi kunne egentlig ingenting da vi gikk i gang, forteller Karoline. – Vi fikk hjelp av bestefar, blant annet til å bygge gulvet og plattformen, men jeg måtte laere meg både saging og hamring fra bunnen av. Jeg laerte meg nok også å ha litt tålmodighet, sier hun.

Forsiktig start

Første året ble lite kjøpt inn til konstruksjonen, forteller mamma Hilde. Først ville hun se om ideen var holdbar.

– Jeg ville først vurdere om dette var et «blaff» av en idé før vi gikk til innkjøp av byggematerialer og verktøy. Det første året brukte vi derfor bare det vi hadde liggende, forteller hun.

Men hyttedrømmen vedvarte, både året etter og året etter der igjen. Og hytta ble så bra at Karoline vant Barnas Trepris, en årlig kåring utført av trelastleverandøren Bergene Holm.

Hengekøyer og vafler

Karoline funderer på om hun skal utvide hytta ytterligere, men har ingen hast.

– Nå om dagen bruker vi den mest til å leke med kusiner og venner, sier Karoline.

– Vi har sovet i hengekøyer og spilt kort på terrassen i solnedgangen. En gang tok vi også med en kjempelang skjøteledning og stekte vafler.

Utover hengekøyer, innvendige hyller, en utvendig sittegruppe og basketnett på ytterdøra, er trehytta også utstyrt med en brannstang til bakken og en transportkurv fra hovedhytta.

– Det er alltid gøy når man får en is sendt fra hytta i kurven, forteller Karoline.

Etter tre sommere med bygging sitter Karoline og Hilde igjen med en stor verktøykasse av kunnskap og erfaringer. Blant annet vet de at med nok tid og tålmodighet er det å bygge en trehytte noe alle kan gjøre.

– Hytta endte ikke opp akkurat opp som jeg så for meg, sier Karoline. – Men jeg synes den ble bedre.

Tenk på treet

Før du går i gang med hammer og sag, bør du tenke over hvordan prosjektet skal gjennomføres. En trehytte trenger ikke å vaere estetisk perfekt, men den bør alltid vaere trygg for ungene å leke i. Snekker og programleder Otto Robsahm, saerlig kjent fra TVNorge-serien «Sinna-snekker'n», sier det første man må tenke på er treet – eller aller helst traerne – man bygger i. Robsahm anbefaler å bygge hytta rundt tre stammer for god stabilitet.

– Jo hardere treverk og jo tykkere traer, desto bedre, sier han. – Gran, lønn, bøk og eik funker bra, men jeg mener alle tresorter i Norge kan passe så lenge traerne er tykke, sykdomsfrie og stabile nok i stammen. Du bør alltid ta en titt ut av vinduet når det blåser kraftig og se hvordan traerne oppfører seg i vinden før du begynner byggingen.

Hytta trenger ikke vaere kjempehøyt oppe i lufta for at det skal vaere gøy for ungene, påpeker han.

– Alt blir vanskeligere og mindre trygt jo høyere opp du bygger. Traerne er også mye mer fleksible i toppen, og kan slite i stykker konstruksjonen over tid når de beveger seg, sier han.

Slipp kreativiteten løs

Når traerne er valgt ut, er plattformen det første trinnet i byggeprosessen. En trehytte kan lages av mye rart, men når det gjelder plattformen og gulvet konstruksjonen skal hvile på, råder Robsahm til å vaere selektiv i materialbruken.

– Impregnert treverk er best for å lage plattformen, sier han. – Det er holdbart og billig, og du trenger ikke male det for å unngå at det råtner opp.

Når plattformen er på plass, og du har en stabil konstruksjon å bygge på, kan du slippe kreativiteten løs, sier Robsahm

– Bruk plankebiter dere har liggende, finn ting på loft, låver eller i kjellere, eller bare gå til naboen og spør. Det er masse folk som pusser opp i disse dager, og gjenbruk er bra. La ungene bygge kikkhull og luker hvis de vil, men skal hytta ha vinduer, anbefaler jeg pleksiglass for trygghetens skyld.

Siden hvert tre (og derfor hver trehytte) er forskjellig, kan man ikke gi en standardisert fasit for hvordan byggingen skal foregå. Viktigst av alt, sier Robsahm, er å la ungene få utløp for sin indre byggmester, uten at foreldrene overstyrer.

– Fasiten sitter i hodet til ungene, og de langt mer kapable enn vi ofte tror. Vi voksne bør hjelpe dem å realisere drømmene sine uten å gjøre det til vårt eget prosjekt. Men står man bom fast, er det selvfølgelig lurt å trekke inn noen med kunnskap om hvordan man går fram, spesielt med gulv og plattform. Det er også utrolig mange fine ressurser på nett om hvordan man skal bygge en trehytte, både på norsk og engelsk.

Robsahm sier en sommer da vi er mindre på farten, gir en gyllen mulighet til å prøve noe nytt.

– Nå som vi er mer hjemme, håper jeg at mange vil ta seg tiden til å prøve seg på et slikt prosjekt, sier han. – Å bygge noe i fellesskap gir et sterkt samhold i familien, og det gir en helt spesiell mestringsfølelse for barna. (NTB)