Måkematere og måkehatere
Idet siste har en god del folk fått mer kjeft enn på lenge: De som mater måker. Skulle man ha en brødblings til overs, kan den mer enn gjerne tilfalle noen av disse hyggelige fjaerkreene. Folk som åpenlyst mater måker blir kjeftet ut av snøftende forbipasserende. På Facebook blir fuglevennene framstilt som like store kjeltringer som bankranere. Nylig hadde en lokal FB-gruppe som visstnok skal spre positivitet om Porsgrunn et bilde av en måkemater. Han var lett å kjenne igjen, men fotografert på avstand. Et litt kornete fargefotografi, omtrent som de overvåkingsbildene vi ser etter alvorlige forbrytelser. Her er han, synderen!
Forsommerens store slager i lokalavisene er krampaktige artikler om folk som blir «terrorisert av måker.» Det står ikke fullt så mye om folk som terroriserer måker eller om de som plager måkematere. Av dette kan vi slå fast at mange avisredaksjoner trolig holder til i områder med en stor måkebestand og har lett irritable medarbeidere. For øvrig har jeg bestemt meg for hva jeg skal gjøre hvis jeg rekker å bli pensjonist. Da skal jeg sørge for at fuglene er så mette at de må ta seg en middagslur for å komme til hektene igjen. Kanskje kommer jeg i avisa også.
Uten å trekke det for langt, kan vi vel slå fast at måkehaterne er blitt et mye større problem enn måkematerne. Det er en grunn til at fjaerkreene blir tvunget inn til byene. Vi har fordrevet dem fra deres naturlige bosteder. Dette er altså flyktninger. Men saerlig bevisste på godt kosthold er de ikke. Det er forbløffende hvor godt de trives i traktene rundt raskmatrestauranter. Skulle man møte på en måkemamma som er litt ivrig i tjenesten og later som den vil angripe deg, så kan det vaere greit å vite at hun er redd for at folk skal skade ungene hennes. Måkene har skjellig grunn til mistanke, i så måte.