Alle vi som er eksperter
Noe av det aller beste med fotball, er at det er så lett å vaere ekspert. Alle vi som sliter med et visst innslag av fotballinteresse føler oss meningsberettiget. Og det skulle bare mangle, for vi betaler jo en del for det. Enten for å komme inn på tribunen eller se det på tv. Det blir gjerne det siste nå om dagen.
Det finnes også fotballeksperter som får betalt for å vaere eksperter. I motsetning til vi som betaler for å vaere det. Så er det heller ingen som helst tvil om at flere av de ekte ekspertene virkelig har peiling og svaert interessante å høre på. Problemet er bare dette: Det er ikke ofte at verden er svart-hvit og alt lar seg forklare veldig enkelt. Det er ikke så sikkert at det er så banalt som man skal ha det til, men nyanser, utbroderinger og nøye vurderinger blir dårlig tv. Ikke så god avis heller, for den saks skyld.
Her i avisen diskuterer vi det meste vi gjør. Det skulle for øvrig bare mangle, for hvis vi ikke hadde kunnet diskutere det vi serverer til 65.000 lesere om dagen, hadde vi vaert ille ute. Søndag kveld og godt inn i mandagen ble det noen runder om spillerbørs. Dette evige temaet der ingen har rett, meningene er mange og som dermed skaper uendelig mange diskusjoner. Vi har journalister som har som jobb å følge fotballen. Noe de også er himla gode på, fordi de tar jobben på største alvor og legger ned voldsomt mye tid på dette, snakker med svaert mange og har en genuin interesse. Mens andre går og legger seg, ser de Odd-kampen i reprise. Enkelt sagt: De har peiling. I alle fall langt mer enn hva jeg har. Det skulle bare mangle at de fikk lage spillerbørser uten at jeg la meg opp i det. For å si det forsiktig.
Men, og her er vi ved kjernen av det hele: Det hindrer jo ikke meg fra å mene noe likevel. Det er dette som er så herlig paradoksalt og fint med fotball. Det engasjerer voldsomt. Og det har vel hendt at jeg har ment at vi kanskje var vel snille på spillerbørsen. For eksempel. «Hvordan er det mulig med et børssnitt på over 4, og flere som får 5, etter en serieåpning med tap mot et lag vi samme dag har tippet sist i eliteserien?» spurte en i redaksjonen, i vårt interne diskusjonsforum, etter Odds katastrofalt dårlige serieåpning mot Sandefjord.
Spørsmålet var for så vidt kurant, og det ble jo debatt, for å si det slik. For å hoppe til konklusjonen og over detaljene: Sammenlignet med andre som lager børs, var vi strengest. Uten at det er et mål i seg selv. Litt forskjeller, men slik er subjektiviteten. Eller som en sa: «Bra børs. Hadde Odd fått et flaksemål og unngått baklengs ville dette vaert en drømmeåpning. Men det blir nok snart ropt krise og ut med treneren.»
Noe som vel oppsummerer det greit.