Lars Monsen på terrassen

Vi vil jo alle vaere som Lars Monsen. Uteligging er det nye nå for tiden. I hvert fall innimellom. Permanent uteligger derimot, er det veldig få som vil vaere, spesielt her i landet og enda mer spesielt på andre tider av året enn den vi er inne i nå. Men å sovne og deretter våkne til naturens eget lydanlegg og ikke minst friskluftanlegg er ganske fortreffelig. Jeg vet det, for her om natten var det såpass varmt på soverommet at jeg kastet meg selv ut på terrassen. Det var ikke akkurat Lars Monsen-takter over ekspedisjonen. Tross alt var det kort vei til både brødrister, dusj, grill og kjøleskap da man omsider våknet igjen. Hadde man hørt godt etter, ville det vaert mulig å fange opp skogens ro – hvis det bare ikke hadde vaert for toget som tuter seg vei forbi Borgestad-jordene. Om man er redd for veps og andre ville dyr? På ingen måte. Såpass må man tørre når man nyter natta under åpen himmel. Eller strengt tatt: Under en markise.

Jeg vet om flere som naermest permanent legger seg ut om sommeren. Dette kan selvsagt også skyldes at man først har lagt seg ut med sin noe bedre halvdel. Dette er bare noe man har hørt om. Uteligging er sikkert en utmerket måte å sutre på. For eksempel slipper en først å gå til anskaffelse av en sutrebu. Sutring under åpen himmel er altså penger spart.

Det eneste problemet med terrassesoving i borettslag, er hensynet til naboene. Dem vil man jo ikke legge seg ut med. Høylytt snorking kan ikke aksepteres, i hvert fall ikke etter klokka ni om kvelden. Jeg tror ikke dette er regulert inn i borettslagets ellers så utmerkede vedtekter. Men det kommer nok, hvis denne friluftsbølgen smitter til naerliggende boliger. På den tredje siden forsvinner noe av vitsen med en leilighet dersom alle skal gå ut av den om kvelden for å legge seg.