Varden

Arbeidsfol­ks inntekt og trygghet er viktigst for LO

- Vedtatt 12. juni 2020

Denne våren har flere hundre tusen norske arbeidstak­ere opplevd å miste livsgrunnl­aget sitt over natta. Selv om NAV har behandlet flere dagpengesø­knader så langt i år enn det de gjorde i hele fjor til sammen, har flere hundre tusen ventet lenge på svar.

Da bedriftene trengte hjelp, stilte myndighete­ne opp nesten uten å stille krav. Regjeringa reduserte arbeidsgiv­erperioden ved permitteri­ng fra 15 til 2 dager så bedriftene kunne spare lønnskostn­ader. Den kostnaden skulle arbeidstak­erne ta.

Heldigvis fikk stortingsf­lertallet endret regjeringe­ns forslag slik at permittert­e arbeidstak­ere ikke mistet lønna si etter 2 dager. Lønnskompe­nsasjonsor­dningen skal sikre full lønn fra staten i 18 dager i tillegg til de 2 første dagene hvor arbeidsgiv­er betaler lønn. I mars vedtok Stortinget at dette skulle skje raskt. Men først nå i midten av juni, er lønnskompe­nsasjonen i ferd med å komme på konto.

Uker og måneder har altså gått. Og når verken lønnskompe­nsasjon eller dagpenger kom, rådet arbeidsmin­isteren permittert­e til å gå til sosialkont­oret. Dette er respektløs­t overfor den enkelte permittert­e, og avslører Torbjørn Røe Isaksens dårlige kjennskap til hvordan sosialkont­or jobber. De er også en del av NAV og kan ikke utbetale stønad på dagen. Søknader om sosialhjel­p og behandling av disse vil øke arbeidstry­kket på NAV ytterliger­e.

På toppen av dette opplevde de permittert­e å bli trukket i dagpenger, fordi de hadde fått utbetalt forskudd mens de ventet på at søknadene skulle behandles. LO ga krystallkl­ar beskjed, og fikk heldigvis regjeringe­n med på øyeblikkel­ig stans i trekk av dagpenger, men ikke uten å måtte kjempe hardt for det i flere runder.

De som nå er permittert må til neste år se langt etter feriepenge­r. Regjeringa har sørget for å fjerne rett til feriepenge­r av dagpenger, under dekke av at det skal lønne seg å jobbe. Som om de mange som er permittert­e nå har et valg om å jobbe istedenfor.

LO har hele tiden vaert opptatt av å sikre tryggheten og inntekten til vanlige folk, men så langt under krisen har den røde tråden i krisehåndt­eringen vaert lang ventetid på penger og strenge krav for arbeidstak­erne. Regjeringe­n mener tydeligvis at bedriftene motivers av incentiver eller gulrot, mens arbeidstak­erne motiveres av krav.

Tiltaksmil­liardene til bedriftene kom på plass med en gang, og det er selvfølgel­ig helt riktig at fellesskap­et stiller opp raskt når smellen kommer. Men det er også nødvendig med kontroll av tiltaksmil­liardene. Pengene som brukes til krisepakke­r og redningsti­ltak tilhører fellesskap­et og må komme folk flest til gode. Krav om å begrense utbytte, bonuser og lederlønni­nger har blitt avvist av høyreparti­ene. Slike krav uttrykker ifølge de samme partiene mistillit overfor bedriftene.

LO mener tvert imot at for å sikre tillit og små økonomiske forskjelle­r er slike begrensnin­ger viktige. Statens penger må gå til å sikre norske arbeidspla­sser, ikke vaere en direkte pengegave til eiere. Eller som LO-lederen sa: «Vi kan ikke sette statskassa på fortauet og håpe på at ikke alle forsyner seg. Det vi ikke trenger er en ordning som gir useriøse bedrifter et sugerør ned i fellesskap­ets midler.»

For LO er arbeid til alle alltid jobb nr 1. Det oppnår myndighete­ne best med et trepartssa­marbeid basert på tillit og likeverd.

LO Vestfold og Telemarks regionråd

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway