Ringen er sluttet for Bjørn (65): – Jeg vet ikke helt hva jeg går til

Han har vaert rådmann og seinere kommunedirektør i kanalkommunen siden 1. november 2003. Nå setter Bjørn G. Andersen sluttstrek for sitt mangeårige arbeid såvelsomtilholdi Nome og Telemark.

Andreas Soltvedt

▶ NOME OG TELEMARK

Formelt slutter han 1. august. Ferieavvikling gjør imidlertid at fredag denne uka er Bjørn G. Andersens siste dag på kontoret. Tirsdag kveld ble han takket av da kommunestyret i Nome hadde sitt siste møte for sommeren.

Kom fra Finnmark

– Det har vaert en lang og spennende reise. Jeg har likt jobben min og har følt at jeg har hatt engasjementet til siste stund. Totalt arbeider det mer enn 700 mennesker i Nome kommune. Noe av det som driver meg mest er samfunnsutviklingsperspektivet i jobben, det daglige spennet mellom politikk og administrasjon og det å vaere leder for en stor organisasjon, sier Bjørn G. Andersen til Varden.

Da Andersen kom til Nome, hadde han vaert rådmann i Porsanger i Finnmark fra 1996. Før dette var han også rådmann på Hitra i Sør-Trøndelag i årene 1989–1991. I sin tid i Telemark bodde Andersen først fem år på Ulefoss før familien kjøpte bolig i Skien.

Nå blir det snart ny flytting for Andersen og kona hans. I juli går ferden til Tromøya utenfor Arendal hvor den avtroppende kommunedirektøren også vokste opp.

– Min far på 96 år bor også på Tromøya, forteller Andersen som har barn bosatt i Trondheim.

Dette minnes han med størst glede

– Hva er de hyggeligste minnene dine fra tiden som rådmann/ kommunedirektør i Nome?

– Det er det som har skjedd med infrastruktur. Jeg begynte under avslutningen av sykehjemmet. Vi har hatt en omfattende utbedring av skolen og barnehager i Lunde. Vi har fått på plass Holla 10-årige skole, helsesenter og nå til slutt brannstasjonen på Ulefoss. Og ikke minst kjøpte vi Vrangfoss kraftverk. Jeg synes det har vaert veldig fint å få vaere med på dette, men vil gi også gi ros til politikerne. Det vi har fått til ville ikke vaert mulig uten dem. Og de har også tatt vanskelige avgjørelser. I dette løpet ble tre skoler lagt ned, påminner Andersen.

Dette var det verste

Alt har heller ikke vaert rosenrødt for Andersen i hans naermere 17 år som øverste administrative sjef i Nome.

– Hva har vaert det vanskeligste?

– Det mest utfordrende har vaert spørsmålet om kommunesammenslåing. Diskusjonen rundt dette begynte egentlig allerede i 2005. Så endte det med en nei-beslutning. Samtidig er mange store kommuner i Norge nå blitt større. Innbyggerne i Nomevilmerkeatvierblittstående alene, spår Andersen.

– Ville Nome blitt del av en kommunesammenslåing hvis du hadde fått bestemme?

– Det vil jeg ikke si. Jeg bare sier at når Nome ble alene, vil kommunen merke dette økonomisk sett i et nasjonalt perspektiv, sier den avtroppende kommunedirektøren.

Vil savne mye

I sin tid som rådmann og kommunedirektør har Andersen hatt to ulike ordførere å jobbe sammen med, først Jan Thorsen (Sp) og deretter Bjørg Tveito Lundefaret (Ap).

– Det handler mye om å finne politiske løsninger i et vanskelig terreng. Der synes jeg begge ordførerne har vaert flinke. De har klart å få på plass gode løsninger i det politiske fellesskapet, mener Andersen.

– Hva gleder du deg mest til når du nå blir pensjonist?

– Jeg gleder meg til ikke å måtte ta ansvaret hele tiden. Det er også en ny opplevelse. Jeg vet ikke helt hva jeg går til – for å si det sånn.

– Hva tror du at du vil savne mest?

– Jeg tror jeg kommer til å savne alt som ligger i stillingen, kolleger, det som skjer i lokalsamfunnet og at man er i action hele tida. Og jeg kommer også til å savne politikerne, sier Bjørn G. Andersen. begravelse@varden.no