Kjemper om enorme steinmasser fra E18
Industriparken på Herøya og Nye Veier «snakker sammen» om to millioner kubikk stein fra E18-tunnelene i Skjelsvikdalen. Det skal stå om noen titalls millioner kroner.
Ragnhild Johansen
▶ PORSGRUNN
Det foregår en kamp om steinmasser i Grenland. Herøya Industriparks prosjekt for å fylle ut deler av Gunneklevfjorden startet opp i 2006. Det handler om å gi plass til kontorer og lettere industri på fyllinger i fjorden. Industriparken begynner å fylles opp. Der inne er det i realiteten bare noen «øyer» av ledig arealer igjen.
Gunneklevprosjektet har vaert gjennom en rekke godkjenninger hos Miljødirektoratet. Nå er alt i orden. Reguleringsplanen er politisk vedtatt.
– Vi kan ta imot stein i morgen og det kontinuerlig. Vi har bufferkapasitet og kan sørge for at tunneldrivingen ikke stopper opp, sier Sverre Gotaas, administrerende direktør i industriparken. Han håper industriparken og Nye Veier kommer til enighet, men det står om noen titalls millioner kroner.
Alt er klappet og klart
Men det er flere om beinet … Bamble kommune har planer om å bygge ut et nytt industriområde, kalt Frier Vest. Industriområde omfatter i første omgang vil omfatte 4.000 mål; de langsiktige planene går på nesten 10.000 mål. Her trengs det steinmasser.
Den tredje interessenten er Øygarden Eiendom og Clemens Eiendom i Eidanger Boligutvikling og Bane NOR. De har paner om å bygge 250 boliger i sandtaket på Eidanger. Her trengs det i størrelsesorden 650.000 kubikk stein.
– Vi har alt klappet og klart, sier Gotaas. Han lurer på om porsgrunnspolitikerne er klar over det.
Reguleringsplaner mangler
For ingenting er klappet og klart i Bamble. Her er det ikke engang vedtatt en reguleringsplan. Utbyggingen av sandtaket i Eidanger byr på flere snublesteiner blant annet er Porsgrunn Kirkelige Fellesråd bekymret for om kommunen har nok framtidige gravplasser. En reguleringsplan mangler her også.
Nye Veier har foreslått å levere steinmassene til Frier Vest, og for å få til det må de legge en anleggsvei gjennom naturperlen Versvika samt bygge et kaianlegg for å frakte steinen på lekter over Frierfjorden. Dette har porsgrunnspolitikerne i UMB (Utvalget for miljø og byutvikling) sagt ja til. Argumentet er at stein til Gunneklevfjorden vil gå på vei. Det dreier seg om 83.000 lastebillass i en periode på to og ett halvt år. Politikerne er bekymret for det økte CO -utslippet.
NEL kan etablere seg
Gotaas har regnet ut at massene fra Skjelsvikdalen vil gi et tillegg på inntil ti prosent økning av trafikken. Steinmasser i det volumet som industriparken har bruk for er det bare tunnelprosjekter som gir. Han er ikke i tvil om at det er utfyllingen i Gunneklev som har den største miljøgevinsten.
– De nye arealene kan gi plass for grønne teknologibedrifter som NEL er et eksempel på, sier han.
Industripark-sjefen legger ikke skjul på at det meste gir CO2-avtrykk.
– Hvis vi må hente denne mengden stein fra et anlegg mye lenger unna, vil det også bety økt CO2. Dumpere gjennom Versvika og lasting og lossing av en lekter vil også bety CO2, påpeker han.
– Dette er et samfunnsnyttig prosjekt på alle måter, sier Tone Rabe, driftsleder i industriparken. Hun minner om at steinmassene vil dekke til den forurensede bunnen av Gunneklevfjorden.
Opp til entreprenøren
– Men hvem vinner kampen om steinmassene?
Prosjektsjef for E18 Langangen – Rugtvedt i Nye Veier, Morten Lossius sier at Versvika-alternativet som gir masser til Frier Vest på Asdalstrand er bare ett av flere alternativer Nye Veier har sett på.
– Det er opp til entreprenøren å vurdere dette når de planlegger og går i gang med anleggsarbeidene, sier han.
– Hva er CO2-avtrykket for massene fraktet på vei til Gunneklevfjorden kontra massene gjennom Versvika til Frier Vest? Til det svarer Lossius at det mest sannsynlig vil bli to millioner kubikk masse som skal fraktes. Utslippet med masse på dumpere gjennom Skjelsvikdal, ned til Versvika og over til Asdalstrand er beregnet til cirka 2.700 tonn CO2, mens utslippet med lastebiler fra Skjelsvikdalen til Gunneklevfjorden vil vaere i størrelsesorden 4.700 tonn CO2.