Har sendt «Mr. Woolf» til Danmark
Jan Kjaerstad gjør det skarpt i Danmark for tiden, og høster den ene fine anmeldelsen etter den andre.
▶ «Et nydelig farsportrett», «Raus fortellerglede», «Rik røverroman» og «Varme skildringer». Det er bare noe av anmelderrosen som vanket på Kjaerstad her hjemme da han slapp «Mr. Woolf» i fjor høst.
Nå er det danskenes tur til å la seg begeistre. Weekendavisens anmelder skriver at «Språklig og litteraert er vi på et helt usedvanlig nivå». Fra Berlingske Tidendes kritiker heter det at romanen «inneholder en hel rekke fantastiske og stimulerende sekvenser, beskrivelser og portretter, som for det meste gjør lesningen både forførende og givende».
Vi har tatt en kort prat med Jan Kjaerstad om romanen «Mr. Woolf».
Den hellige gral
Fortell kort om hva som ledet fram til denne utgivelsen.
– Jeg ville skrive en slags moderne variant av jakten på den hellige gralen, hvor hovedpersonen skulle bli ført til Singapore.
Hvor har du hentet idé og inspirasjon til denne utgivelsen?
– Jeg var omtrent halvveis i arbeidet da faren min døde. Det satte i gang mange tanker, og jeg forandret hele opplegget. Det ble nå en roman om hovedpersonens jakt på en far, og ferden går til Hongkong.
En hyllest
Hvorfor vil du denne boken?
– Fordi den er en hyllest til alle alminnelige fedre – og de fleste har jo alminnelige fedre. Det er bare det at de kanskje ikke er så alminnelige som man tror.
Fortell kort hva det er vi får når vi leser boken din? Blir vi opplyst, er det underholdning – eller får vi samfunnskritikk?
– Men får nok et element av alt dette, men det viktigste man får – håper jeg – er et spørsmål: Hva vet jeg egentlig om faren min? Eller moren min? Altså bak alt det jeg tror jeg vet.
Hva er det fineste noen kan si om denne utgivelsen?
– At de ser på verden med nye øyne. Det er den største kompliment en forfatter kan få. Etter å ha lest Mr. Woolf vil noen kanskje fortelle at de ser på moren eller faren sin med et annet og kanskje undrende blikk. Jeg håper også at noen vil si at de husker den kolossale forestillingsevnen de hadde som barn, den fantasikraften som saerlig kom fram når de lekte.
Drømmeleseren Tar aldri fri
at
vi
skal
lese
Hvem håper du skal lese den? Og har du en drømmeleser?
– Jeg burde selvfølgelig ha sagt: Alle! Men la meg si at jeg håper at så mange som mulig skal lese «Mr. Woolf». Jeg har ikke en alder på min drømmeleser, men en egenskap: Han eller hun er åpen og nysgjerrig.
Hvordan ser sommeren din ut – tar du fri fra skrivingen nå?
– En forfatter tar aldri fri fra skrivingen. Iallfall ikke jeg. Å skrive på en roman er base camp i tilvaerelsen. Men det er klart at skrivingen kan vaere mindre intensiv om sommeren – også fordi jeg er på ferie med familien. Men tenkningen og grublingen er like intensiv. Mange viktige ideer kan dukke opp på et svaberg ved havet.
Hvor viktig er bøkene i en tid hvor landet fortsatt er nokså nedstengt?
– Viktig. Det virker som om mange har saumfart hyllene sine og oppdaget at det står bøker der som de ikke har lest. Det er som om tiden er moden for å lese visse bøker nå.
Er du bekymret på bøkenes vegne?
– Folk leser stadig masse krim og thrillere og kjente bestselgerforfattere, pluss en og annen nykommer som får nok omtale i mediene. Men det er helt klart at store deler av skjønnlitteraturen er på vikende front. Konkurransen om oppmerksomheten er beinhard, og i dag bruker mange tiden på skjermene sine – TV-serier, spill, sosiale medier.
Hva leser du selv akkurat nå? – Jeg leser flere bøker så å si parallelt, også sakprosa. Den siste jeg ble ferdig med, er en roman jeg har utsatt lenge: «Sommerlys, og så kommer natten» av islandske Jón Kalman Stefánsson. Helt suveren. Før det leste jeg «Løperne» av nobelprisvinneren Olga Tokarczuk. Jeg prøver å få med meg det beste. NTB