– Det er for lite

Caroline TarAngen

▶ TELMARK

De mener det er på tide at ofrene slipper byrden og at voldsutøverne blir de som baerer den.

– Det å beskytte de fornaermede i en slik situasjon er en inngripende, omfattende og urettferdig løsning. Det fører til at mange lever i konstant frykt og usikkerhet. Med omvendt voldsalarm har vi endelig noe som er rettferdig, sier Asdøl.

Omvendt voldsalarm er en elektronisk fotlenke som plasseres på voldsutøveren. Dersom vedkommende beveger seg inn i en sone hvor den fornaermede bor eller jobber, vil politiet få beskjed.

Silje Asdøl forklarer at tallene viser at ordningen fungerer:

– Vi har ikke hatt noen fysiske sonebrudd, sier Asdøl engasjert.

– Livsviktig

Pia Haug ved Krisesenteret i Telemark forteller at de har bistått en av kvinnene som har kjempet for at eksmannen skal gå med omvendt voldsalarm. Både med behandling og som støtte for å få på plass en ordning om den elektroniske fotlenken.

Kvinnen har også delt historien sin med Varden.

Haug forteller at økt bruk og ileggelse av omvendt voldsalarm kan føre til at flere brukere ved senteret faktisk også kan sendes hjem tidligere.

– De vil føle seg trygg i eget hjem, noe som absolutt ikke gjelder for de fleste i dag, sier hun.

Lederen ved senteret, Svein Gjerseth, forteller at samarbeidet om denne ordningen er god i Telemark:

– Sånn som det er nå er vi avhengige av ildsjeler i politiet. Her i Telemark er vi heldige med at Silje Asdøl har engasjert seg, og vi er derfor på riktig spor. Men det kan enda bli så mye bedre, sier han.

Kan ilegges i opptil fem år

Omvendt voldsalarm blir idømt av retten og kan ilegges i opptil fem år. To telemarkinger går i disse dager med den elektroniske fotlenken, ilagt i henholdsvis ett år og tre år.

Seks saker har blitt tatt opp i retten i Sør-Øst politidistrikt i 2019 og 2020. Fire ble idømt omvendt voldsalarm, én sak ble anket og én avslått. Ordningen har eksistert siden 2013.

Tallene er lave over hele landet, og Sør-Øst politidistrikt er en av verstingene, viser tall VG offentliggjorde tidligere denne uka.

– Omvendt voldsalarm har vaert lite kjent og lite brukt. Det hele har blitt litt skummelt, i tillegg til at mye av forklaringen ligger i at mange har tenkt på det som mer arbeidskrevende enn det faktisk er. Totalt har terskelen blitt for høy, både fra påtalemyndigheten og domstolenes side, sier Asdøl.

Hun håper at flere vil se fordelen med ordningen framover, og at terskelen blir lavere. Hun mener for eksempel at det var helt riktig av påtalemyndigheten å nedlegge påstand om omvendt voldsalarm i den ene saken hvor domstolene avslo ileggelse.

– Det er forebyggende. Ingen ønsker å gå med elektronisk fotlenke, og jeg tror det at vi nedla påstand om omvendt voldsalarm faktisk fører til at vedkommende tenker seg godt om før eventuelt brudd i besøksforbudet, sier hun.

Likevel er håpet at det skal gå mye raskere og lettere å ilegge fotlenke framover.