Et politisk ansvar

Ådne Naper (SV) mener at Vestfold og Telemark fylkeskommune flotter seg med «begrepssnobberi» og «nå minner om en luftballong som letter fra bakken og avstanden blir større til vanlige folk» og at «vi kan ikke kutte i skoletilbud og bussavganger for å holde kopimaskina i gang på fylkeshuset». Naper mener at «når vi ser at totalen for tjenestene våre blir mindre, så må vi ta ansvar».

Konkret foreslår Naper, for eksempel, å kutte tre millioner kroner til politisk ledelse kommende år. Ifølge SV-politikeren flytter de «i gjennomsnitt 30 millioner kroner hvert år, til sammen 120 millioner, fra administrasjon og ledelse, til tjenester til innbyggerne». Han vil også ha en fylkeskommune «folk forstår», og viser til at det har ramlet på med mer eller mindre forståelige direktørtitler.

Gunn Marit Helgesen (H) og Frode Hestnes (Frp) er, langt på vei, enige med Naper. – Det er nettopp dette vi jobber med for harde livet akkurat nå. Det kommer ikke på tale bare å ese ut med ansatte, ser Helgesen.

De tre – og saerlig Naper – har selvsagt helt rett, og det er befriende å registrere at Naper er så aerlig om organisasjonen han er med på å lede. Det bør også applauderes når det er politisk vilje til å gjøre endringer. Samtidig må det vaere anledning til å reise følgende spørsmål: Hvordan ble det slik – og hvorfor?

Det etterlatte inntrykket, saerlig med de politiske godtgjøringene friskt i minnet, er imidlertid at det har vaert mer om å gjøre å forsvare valgene man har tatt enn vilje til å ha et kritisk blikk på hvordan organisasjonen har utviklet seg rundt seg – i tillegg til det åpenbare: Å få den nye fylkeskommunen «på beina». Et konkret eksempel på det siste er bestemmelsen om at ingen kan bli overtallige, som følge av sammenslåingen, og sies opp på fem år. Ved å inngå en slik avtale er det innlysende at man ikke har til hensikt å effektivisere saerlig mye.

Hvis det faktisk er slik at fylkeskommunen har blitt «en luftballong» med altfor godt betalte politikere, direktører med titler man ikke kan forstå og mer til byråkrati enn tjenester ut til skattebetalerne, er det høyst urovekkende at det har fått lov til å skje. En fylkeskommune er et forvaltningsorgan som er underlagt politisk styring, og da er det ikke for mye forlangt at politikerne faktisk styrer.

Samarbeidsavtalen mellom Ap, Sv og Sp – som styrer fylkeskommunen – sier mye om politikk, men lite eller ingenting om organisasjonen Vestfold og Telemark fylkeskommune. Hvis organisasjonen nå kommer i veien for politikken, er dette ikke bare et problem, men også et politisk ansvar.