Anna klar for sitt «Telemarks-eventyr»
Anna Hereid (48) klar for sitt «Telemarks-eventyr». Hun suste rett inn i toppjobben på industriarbeidermuseet.
Jeg blir dritt forbanna av urettferdighet, og jeg kommer sikkert til å grine som en unge av glede på den første konserten etter koronapandemien, sier den nybakte NIA-sjefen om hva som gjør henne sint og glad.
Vekst er ambisjonen
I foajeen på Telemarksgalleriet forteller en åpen Anna Hereid om seg selv, lederstilen og sitt første møte med industriens vugge. Hun blar også i minneboka om oppveksten i Eidfjord, fem barn som trillet ut på under seks år i Bergen, skilsmissen etter over tjue års ekteskap og en variert yrkeskarriere.
Som den nye direktøren på Norsk Industriarbeidermuseum (NIA) med sine 45 ansatte og sju museer i Tinn, Notodden og Hjartdal, er det mange som lurer på om 48-åringen er den rette for å løfte en av fylkets stoltheter til nye høyder.
At vekst er ambisjonen, er det iallfall ingen tvil om. Og det oser energi av den nye sjefen.
Klarte å stake ut kursen
Det er en ressursperson som har tatt spranget fra operaen og flyttet fra hovedstaden til helt ukjent grunn i ØstTelemark. Framover blir kontoret på Vemork hovedbasen for Anna Hereid. Og hun er allerede på husjakt på Rjukan.
– Jeg har fått leid meg et sted å bo på Rjukan i første omgang, men har noen et godt tips om hus som er stort nok for meg, min samboer og at fem barn og bonusbarn kan «ramle inn», er jeg veldig interessert, sier Hereid med et god smil.
Noen selvfølge var det imidlertid ikke at det skulle bli en utdanning og en imponerende yrkeskarriere når du får ditt første barn i andre klasse på videregående og fire til kommer i tur og orden.
– Når du får fem barn før fylte 25 år er det ikke strake veien verken til utdanning eller jobb. Jeg er veldig fornøyd med at jeg klarte å stake ut kursen for meg selv, og at det samtidig har gått bra med alle fem barna.
Kom en telemarking til bygda
– Men fortell om oppveksten før det ble videregående, utdanning og familie i Bergen?
– Jeg er født og oppvokst i Hardanger – først Ullensvang og etter hvert flyttet vi til Eidfjord. Slik sett var jo oppvekstmiljøet preget av industri og kraftutbygging – akkurat som på Rjukan og Notodden.
– Kultur og musikkinteressen fikk jeg i ung alder, selv om jeg ikke er fra en musikkfamilie. Det kom en telemarking til bygda. Olav Svalastog ble den nye organisten og rektoren for musikkskolen. Han rekrutterte mange inn til musikkskolen. Jeg var en av dem. Det ble jentekor, korps og instrumenter. Jeg startet med orgel og piano før det ble saksofon. Svalastog var en veldig viktig person i oppveksten - og for at jeg fant gleden i musikk, kultur og kunst.
Hereid viste seg snart som et stort musikalsk talent. Hun stakk av med seieren i flere solistkonkurranser, ble valgt ut til den nasjonale finalen i Ungdommens Kulturmønstring og vant blant annet NM i korps. Den sterke musikk- og kulturgleden har fulgt henne gjennom livet.
Forsøkte å få det til å henge sammen
Musikken gjorde at Hereid tilbragte mer og mer tid i Bergen for å utvikle musikkinteressen. Det ble naturlig å flytte dit for å ta videregående.
– Jeg valgte å ta naturfaglinja, og ikke musikklinja, på videregående. Musikken dyrket jeg ved siden av. På videregående møtte jeg han som ble far til mine fem
«Jeg blir dritt forbanna av urettferdighet»