Hemmeligholder Berg-konklusjon
Den 29. november 2019 opplyst Frode Berg, et intervju med NRK, at han kom til å kreve erstatning fra norske myndigheter. To uker tidligere ble han løslatt fra et russisk fengsel, etter at han ble dømt i april samme år. Berg ble funnet skyldig i spionasje og dømt til 14 år i fengsel. Kun noen måneder senere ble han benådet og angivelig utvekslet sammen med to litauere – mot to spiondømte russere.
Berg tilbrakte nesten
to år i russisk fengsel, og det første han gjorde da han landet på Gardermoen, var å si at han ikke var agent eller vervet av etterretningstjenesten. Han var imidlertid klar på at det var «en etterretningsskandale av dimensjoner» som det ikke var «et avtalt spill mellom Norge og Russland».
Under to måneder
etter at Berg, i NRK-intervjuet, sa at han ville kreve erstatning, hadde han takket ja til 4,3 millioner kroner fra staten. Han opplyst endog at han ikke hadde søkt om det, men blitt tilbudt penger fra staten. Knapt noen i dette landets historie har fått mer penger fra staten, så raskt, uten en gang å ha søkt om det.
Uten sammenlikning for
øvrig: Pionérdykkere, barnehjemsbarn og krigsseilere har opplevd vesentlig større grad av sendrektighet enn saksbehandlingstiden i Frode Berg-saken.
Denne uken fikk
imidlertid denne saken en – om mulig – enda mer ubegripelig vending, ved at Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkingsog sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) sendte en såkalt saerskilt melding til Stortinget, der det framgår at utvalget «i flere omganger», har bedt om å få sende over informasjon om saken ugradert – også «også om det er uttalt kritikk eller ikke».
Denne avgjørelsen er
fattet av forsvarsdepartementet, og dermed forsvarsminister Frank Bakke-Jensen, skriver VG.
Norske myndigheter har
aldri bekreftet eller avkreftet at Berg var på jobb for Norge da han ble arrestert og fengslet i Russland. Beslutningen om å hemmeligholde hvert minste lille komma om saken framstår helt absurd. Det er åpenbart fullt mulig å vaere åpen på om EOS-utvalget kritiserer – eller ikke kritiserer e-tjenesten uten å avsløre detaljer som er egnet til å sette rikets sikkerhet i fare.
Det kan hende
at EOS-utvalgets konklusjon ikke er spesielt hyggelig lesing for etterretningen eller regjeringen. Grunn til å hemmeligholde er det imidlertid ikke, og man kan få inntrykk av at det er noe annet enn rikets sikkerhet som er viktigere å beskytte.