Rusreformen er ikke god nok
Med ønske om en ny retning for norsk ruspolitikk ble Høyre, Venstre og FrP enige om å nedsette et rusreformutvalg i Jeløya-plattformen fra 2018.
Intensjonen var å sikre bedre tilbud til rusavhengige og overføre samfunnets straffereaksjoner på bruk og besittelse fra justissektoren til helsetjenesten. Formålet med reformen var behandling framfor straff. Fredag 19. februar i år ble den nye rusreformen presentert for Stortinget. Dette er ikke KrFs reform. Den er ikke god nok. Vi oppfordrer Stortinget til å stemme rusreformen ned slik at man får tid til å utarbeide en mer treffsikker ruspolitikk med et sterkere forebyggende perspektiv.
Rusreformen opererer med
terskelnivå som betyr hvor mye narkotika du kan ha på deg uten å bli straffeforfulgt. Terskelnivåene er utarbeidet med bakgrunn i hva som er definerte brukerdoser. Eksempelvis kan nevnes at man kan ha 2 gram heroin, 2 gram kokain og 2 gram amfetamin. Man kan også ha ulike stoffer på seg uten å bli straffeforfulgt hvis terskelnivået for hvert stoff er overholdt. Blir man tatt med brukerdoser, kan stoffene bli beslaglagt av politiet og man kalles inn til et møte med rusteam i kommunen. Møtet skal gi informasjon, veiledning og tilbud om oppfølging. Takker man nei til hjelp, får det ingen konsekvens. Er man ungdom, blir man kalt inn sammen med foresatte. Unnlater man å møte må man betale et gebyr på 2400 kroner.
KrF støtter at
rusavhengige ikke skal straffes, men tilbys hjelp og oppfølging. Det er svaert viktig for oss at denne gruppen anerkjennes som en gruppe som hører hjemme i helsetjenesten og får god behandling. Når dette likevel er blitt til en reform som KrF ikke ønsker, er det fordi vi mener at reformen ikke ivaretar alle grupper like godt. Det er ikke bare tunge rusavhengige som bruker narkotika i Norge, det er også nysgjerrig ungdom, ungdom som selv medisinerer seg, unge og voksne som iblant bruker narkotika som rekreasjon, og unge og voksne som bruker narkotika på fest. De som selger, selger ikke bare store mengder. De selger også brukerdoser. KrF mener rusreformen ikke er god nok på det forebyggende perspektivet. Vi vet at straff har en allmennpreventiv effekt og vi vet at viktige verktøy som politiet nå vil miste, for eksempel ruskontrakter for ungdom, virker forebyggende.
KrF vil ha
en helsereform som sikrer at rusavhengige blir møtt med hjelp og ikke straff. En helsereform åpner også for muligheten til å se på om behandlingen vi har i dag er god nok. I 2019 var det registrert 275 overdosedødsfall i Norge. 20 prosent var overdoser med heroin, mens mange var overdoser med legemiddelassistert rus. Det er både trist og skamfullt når det som skal hjelpe fører til død. For alle andre ønsker KrF at straff forblir et viktig allmennpreventivt middel for å hindre at flere unge begynner å ruse seg og vi ønsker at ungdom fortsatt skal kunne velge ruskontrakter som alternativ til straff hvis de vil det. KrF vil at narkotika på fest eller for rekreasjon hjemme fortsatt skal straffeforfølges som i dag.
KrF har vaert
opptatt av å delta i arbeidet med reformen for å passe på at det forebyggende perspektivet forsterkes. Vi har jobbet for å redusere terskelnivåene, begrense antall stoffer man kan vaere i besittelse av og innføre gebyr for å ikke møte til avtale med rusteam. Dette er punkter som ikke var med i utvalgets anbefalinger. Dette er vi glad for, men det er ikke godt nok. Til sist er det viktig å understreke at besittelse og bruk av narkotika fortsatt er forbudt. Det sender svaert uheldige signaler til ungdom når voksne bruker ord som legalisering og lovlig når de omtaler rusreformen. Ord betyr noe. Dersom rusreformen blir vedtatt, er bruk av narkotika fortsatt ulovlig i Norge og nettopp dette er det viktig at vi som voksne kommuniserer ut til ungdommene våre.