Morten risikerer millionregning
I tingretten vant huseier Morten Larsen over Opplysningsvesenets fond. Fondet anker dommen og Larsen tar banklån for å møte dem i lagmannsretten. Taper han der, risikerer han kostnader på rundt millionen.
▶ Morten Larsen jublet da tingretten ga ham rett til å innløse prestegårdstomta i Øvre Skottlandsveg for 19.760 kroner. Opplysningsvesenets fond anker dommen. Larsen risikerer millionregning og må ta opp lån til rettssaken.
– Jeg gir meg ikke nå. Jeg jobber som sykepleier og er ikke millionaer, men dette er blitt en prinsippsak for meg, sier Larsen.
– Hva vet jeg, kanskje de forventer at jeg skal komme med et tilbud, spør han seg.
– Vinner jeg i lagmannsretten vil jeg fortelle historien til hele landet om kampen for å få fullt eierskap til tomta på samme vilkår som naboen og mange andre har fått. Det kan vaere til hjelp for andre som er i min situasjon, sier han.
Var glad Morten Larsen var jublende glad etter dommen i tingretten hvor han fikk fullt medhold. Opplysningsvesenets fond (OVF) måtte baere egne saksomkostninger på 396.500 kroner og betale Larsens advokatutgift på 265.000 kroner.
Bakgrunnen for saken var Morten Larsens ønske i 2018 om innløsing av det han trodde var en vanlig festetomt. Han var fjerde generasjons eier av huset oldefaren kjøpte i 1941. Han ble overrasket over at OVF ville ha 256.000 kroner, det vil si 40 prosent av det de regnet som tomteverdi. Selv hadde Larsen sett for seg 25 ganger den årlige festeavgiften på 729 kroner, og gikk til rettssak.
I tingretten var den gamle avtalen fra 1874 helt sentral. Tomta tilhørte prestegården i Skien og skomakermester Jan Holmsen inngikk en avtale med kirken ved prost Andreas Hauge. Tomteavtalen omtales som et «bortarvefaeste» med årlig avgift på fire spesidaler. Tingretten vurderte kontrakten som uten tidsbegrensning og at den som bortarvefeste skulle innløses til reglene for grunnbyrde, det vil si til 20 ganger indeksregulert årlig avgift. Kirken og senere OFV hadde ikke beholdt annen eiendomsrett enn retten til årlig avgift.
På prestegårdsgrunn i Skien er det tidligere innløst 24 tilsvarende tomter. De fleste av disse er innløst til 24 ganger festebeløpet, mens et nabohus til Larsen i 2011 ble innløst for 25 ganger årlig avgift.
Kunne ikke selge – Vi mener retten har bedømt bevisene feil, rettsanvendelsen er feil og det er i tillegg saksbehandlingsfeil, sier advokatfullmektig Harald Magne Glomdal hos OVF.
– Kontrakten fra 1874 har som overskrift «Faestekontrakt» og striden er om denne er å betrakte som tomtefeste eller grunnbyrde, forklarer han.
Alternativene for beregning av innløsningspris er:
– Grunnbyrde: 20 ganger konsumprisregulert avgift.
– Tidsubegrensede festekontrakter: 25 ganger konsumprisregulert festeavgift.
– Tidsbestemte festekontrakter: 25 ganger oppregulert festeavgift eller 40 % av markedsverdien dersom markedsverdien er høyere.
I dommen fra tingretten ble det lagt til grunn at avtalen fra 1874 var en grunnbyrde.
– Fondets klare oppfatning er at dette er en vanlig festekontrakt i tråd med avtalens ordlyd, og at fondet ikke har noen grunnbyrdekontrakter, sier Glomdal.
Han forklarer at det i 1874 da kontrakten ble inngått var forbud mot å selge denne type OVF-eiendom uten samtykke fra Stortinget. Prosten hadde ikke rett til å selge verken statens eller kirkens eiendom.
– Hvis tingretten hadde vurdert dette som en tidsubegrenset festekontrakt ville vi neppe anket. Dersom dommen blir stående kan mange tilsvarende
kontrakter bli å anse som eiendomsoverdragelser, selv om det ikke har vaert innhentet samtykke til salg fra Stortinget, sier Glomdal.
Ønsker forlik
Når det gjelder innløsningen av naboeeiendomen i 2011 forklarer Glomdal at festeren der valgte å forholde seg til at kontrakten fra 1869 var en festekontrakt og ikke grunnbyrde. Den ble vurdert som evigvarende og innløsningsbeløpet ble 25 ganger festeavgiften
– OVF er sikker på at dersom Larsen eller Larsens advokat hadde tatt seg bryet med å vurdere tilbudet OVF kom med til minnelig løsning, hadde saken vaert løst til en langt lavere pris, sier Glomdal.
Han seier at de i så fall ville møttes på et beløp mellom 24.700 kroner og 256.000 kroner, inklusive advokatkostnader.
– Nå risikerer fester å måtte betale 256.000 kroner i innløsningspris, OVFs sakskostnader og egen advokats sakskostnader for både tingretten og lagmannsretten. I tillegg kommer gebyrer til kommunen og for tinglysning.
Så får vi håpe at det er vilje til å inngå forlik, som også kan gjøres når saken er til behandling i lagmannsretten, sier Glomdal.
Inngås forlik vil tingrettsdommen oppheves og kjennelsen om grunnbyrde vil dermed ikke skape presedens for OVF.