Selvbestemt til uke 22

SV har i helgen, på sitt landsmøte, gått inn for at abort skal vaere selvbestemt helt fram til uke 22 av svangerskapet. Partiet sier samtidig nei til obligatorisk rådgivning og abortnemndene skal avskaffes. «Dagens yttergrense for lovlig abort, som gjelder til levedyktighet, forblir uendret, men det er kvinnen selv som får avgjøre om en abort skal gjennomføres», heter det i vedtaket.

I 2020 var

det 12.150 begjaeringer om svangerskapsavbrudd i Norge. Det ble utført totalt 11.081 aborter. Dette er 5,6 prosent faerre enn året før, som også så en liknende nedgang. Dersom man måler i antall svangerskapsavbrudd per 1000 kvinner, har det vaert en markant nedgang gjennom mange år. Dette er aller tydeligst for den yngste aldersgruppen, kvinner mellom 15 og 19 år; i 1980 var det 22,5 utførte aborter per 1000 kvinner, mens det tilsvarende tallet for 2020 var 4,4.

Prinsippet om at

abort skal vaere selvbestemt er godt, og må åpenbart videreføres. I Norge gjelder dette fram til tolvte uke. Etter tolvte uke må begjaeringer om svangerskapsavbrudd behandles av en nemnd. I fjor ble det utført 508 nemndbehandlede aborter. Svaert få gjelder etter uke 18 og svaert få får avslag. Etter uke 22 kan ikke abort gjennomføres.

Å avbryte et

svangerskap handler om langt mer enn tall og statistikker. En abort er en avgjørelse ingen tar lett på. Det skal og må vaere ubestridt at en kvinne bestemmer over sin egen kropp. Det kan også vaere legitime årsaker til å avbryte et svangerskap, også etter uke 12.

Samtidig er det

ikke urimelig eller unaturlig at et foster også har et (gradert) rettsvern. Grensen for hva som defineres som levedyktig er i dag satt til uke 22. Det er derfor ikke uproblematisk eller ukontroversielt å gå inn for en lovgivning der man, helt fram til denne grensen, selv kan bestemme om livet skal fortsette eller avsluttes.

Nemnd-ordningen er også

under stadig kritikk; det er få, om noen, andre inngrep på et sykehus som er avhengig av en nemnd. Maktforholdet, mellom en kvinne eller par i en sårbar situasjon og ukjente mennesker, hvis avgjørelse får enorm betydning, er også problematisk. Mange har opplevd det som krenkende og en urimelig ekstrabelastning å måtte forsvare seg for en nemnd når man har fattet en veloverveid beslutning. At nesten ingen får avslag, illustrerer at de som søker har vaert i stand til å vurdere dette godt selv.

Nemndordningen tåler utvilsomt

debatt og bør vurderes. Å utvide retten til selvbestemt abort til ut femte svangerskapsmåned er imidlertid å gå for langt.