Dufter av krekling og krås
Det blir sagt at man egentlig ikke har spist middag hvis potetene og kjøttkakene ikke er lagt ut på sosiale medier. Som i mange høve kan omtales som usosiale medier. Det samme gjelder toppturer. En gang tok jeg en tur til Fjerdingen i Porsgrunns Bjørkedal, uten å fortelle om det på Facebook. Fordi jeg hadde glemt telefonen hjemme. Sånt er selvfølgelig bittert. Bortkasta tur. Det norske folk
bør helst drikke litt mindre enn det vi kan få inntrykk av på Facebook. Hvert eneste vin-, øl- og brennevinsglass blir avfotografert. Noen livsnytere er heldigvis både skøyeraktige og lunefulle. Porsgrunns ordfører kunne forleden skryte av årets første utepils. Dette var midt under forbudstida, men likevel satt han der på ett av byens vannhull og mesket seg. Men ved naermere ettersyn kunne vi se at det sto skrevet «alkoholfri pilsner», på engelsk, under Carlsberglogoen. Trikset med «alkoholfri» i liten skrift er god snikreklame for alkohol. Jeg håper Varden, eller for så vidt også ordfører Kåss, ikke får Helsedirektoratet på nakken nå som jeg skriver om øltyper. Direktoratet brukte store deler av 2019 til vurdere om Varden-artikkel om priskrig på drinker i Porsgrunn var et grovt lovbrudd. Heldigvis slapp man unna fengsel. Den gangen også.
Det samme direktoratet
har det nok minst like travelt med å vurdere alle avisene som uke inn og uke ut skriver om røverkjøp på polet. Forresten, dette er forbrukerstoff og da blir det noe helt annet. Beskrivelsen av ymse alkoholmerker er så rørende og full av innlevelse at til og med de mest innbarka avholdsfolka vingler på vannvogna. Dagens Naeringsliv har for eksempel anmeldt en Guigal Côte-Rôtie La Landonne 2016 til bare tre tusen kroner flaska. Denne «dufter av krekling og krås (skal sikkert stå vås) med innslag av blåbaer, bjørnebaer og tre. Tett og strukturert rå og fersk saftig og delikat utgang.» Hae?