Nå har Frida (25) satt seg nye mål
Frida Bjaaland (25) har alltid hatt et ønske om å bli lege, men som ung og lovende håndballspiller var drømmen å bli proff.
▶ SKIEN
Hadde det gått som 25-åringen fra Skien hadde ønsket hadde hun spilt håndball i en eller annen toppklubb nå. Slik ble det dessverre ikke.
– Jeg satset og åndet for håndballen da jeg var ung. Jeg hadde et stort ønske om å bli så god som mulig, og det å bli håndballproff var noe jeg jobbet for skulle gå i oppfyllelse. Men det er ikke alltid det blir som en vil, sier 25-åringen på telefon fra Aarhus i Danmark hvor hun nå studerer medisin på fjerde året.
– Jeg stortrives. Aarhus er en fantastisk flott studentby, og den kan nok minne litt om Trondheim. Jeg bor sammen med to venninner, som også studerer medisin, og vi har det veldig fint sammen her, understreker Bjaaland.
Mye skadet Som ung og lovende håndballspiller var hun ofte å se i sportsspaltene her hjemme. Dessverre dreide sakene seg stadig oftere om skader. Og i 2015 sto hun fram i Varden og uttalte at hun, som allerede da hadde vaert gjennom fem (!) operasjoner (jumpers knee), ville gi håndballen en siste sjanse.
– Det var en ganske tøff tid. Håndballen har jo alltid betydd mye for meg, så det å innse at det kunne vaere over, det var vanskelig, sier Bjaaland.
På det tidspunktet spilte for Larvik i Eliteserien, hvor hun til endt til slutt opp med totalt 10 kamper. Det burde blitt atskillig flere. Noe davaerende Larviktrener Tor Oddvar Moen også ga uttrykk for.
– Hun har mye håndball i seg og hun har et vanvittig skudd, så vi krysser fingerer for at hun blir fit for fight etter hvert. Men det er ikke noe vi stresser og det får ta den tiden det tar, uttalte han den gang.
Det ble ingen flere kamper i Larvik-trøya.
Og i 2016 bestemte hun seg for å legge opp – i en alder av kun 21 år.
Trente med Aarhus – Jeg følte jo at det er var veldig urettferdig. Jeg skulle gjerne fått vist meg mer fram, og jeg tror nok kanskje at jeg ville spilt for en stor klubb nå om ikke skadene hadde ødelagt for meg, sier hun.
Det er mye som tyder på det. Og da hun flyttet til Aarhus for å studere var byens stolte håndballag, Aarhus United, raskt på banen.
– Jeg var jo egentlig ferdig med håndballen da jeg reiste hit, men jeg har jo en del danske håndballkontakter og det var noen som tok kontakt, og jeg startet faktisk å trene med Aarhus United (Eliteserien) da jeg kom hit. Men det varte ikke mer enn en måned eller to. Det ble for tøft for knaerne, og det ville også vaert vanskelig å kombinere med studiene. Så det ble med forsøket, sier hun.
Akkurat det tar hun ikke saerlig tungt.
– Nei, det var helt greit. Det finnes mye mer enn håndball også. Og jeg stortrives med å studere medisin, så jeg har det egentlig helt topp.
Varden og TA
Selv om hun ikke lenger spiller selv følger hun fortsatt med – både på hva som skjer i Danmark og i Norge.
– Ja, jeg er fortsatt veldig glad i håndball, og alle mine beste og naermeste venner, som for eksempel Dorthe (Groa) og Andrea (Rønning) spiller jo fortsatt, så jeg følger absolutt med. Nå gjør Aarhus det veldig bra, og det er gøy. I tillegg leser jeg både Varden og TA hver dag til frokost, så jeg får med meg det meste, sier hun og smiler.
Det gjør hun også når hun får spørsmål om planen er å returnere til Norge når medisinstudiene etter hvert er unnagjort.
Sommerjobb på akutten
– Hehe. Nå har jeg jo fått et ganske fått et stort nettverk her nede, så vi får se hva som skjer. Jeg har to år igjen her, men jeg har jo masse venner og familie Norge, så jeg kommer nok hjem igjen. Det blir vel sånn, sier hun. Kommende sommer har hun i alle fall tenkt å ta på norsk jord.
– Det er planen. Jeg skal jobbe på akuttmottaket i Skien i sommer, og gleder meg veldig til det. Det blir spennende, og jeg gleder meg også til å treffe venner og familie igjen. Det begynner å bli en stund siden sist, sier Bjaaland.