Den nye sjefen
Hun ble begeistret for stillingsannonsen, kjøpte hus til over to millioner usett og flyttet til Seljord.
Hun kjøpte hus til to millioner usett og flyttet til Seljord. Rikke Raknes er sjøormbygdas nye rådmann. Nå gleder hun seg til å skrive et nytt livskapittel.
Den nye rådmannen nipper til en Cola uten sukker og nyter sommervarmen. Det er bare noen dager siden hun landet på sitt nye hjemsted – alene. Spranget er stort og langt fra Alta til urtelemark. Det bekymrer ikke Rikke Raknes. Hun har tatt store, og dristige, livsvalg før – flere ganger.
Tatt det første morgenbadet
– Det er vel noe av det jeg er mest stolt av at jeg har tatt livsvalg mange drømmer om, men som ofte blir med tanken.
Ved bordet på Aasmundsens bakeri puster 48-åringen ut etter en dag med rådmannsmøte i Vest-Telemarkrådet på Lien Fjellgard og møte med ungdomsrådet i Seljord. Hun flyttet inn i nytt hus dagen før hun startet i ny jobb 1. juni.
– Ja, det ble en rimelig hektisk start her i Seljord. Jeg kjøpte meg hus på Bjørgemoen til drøyt to millioner usett. Det var en ny opplevelse. Søsteren min og ei venninne var på en visning og prospektet viste et hus med flott utsikt og beliggenhet, så da slo jeg til. Jeg har alt tatt det første morgenbadet på stranda på Bjørge. Helt nydelig.
Sjef for Norges eneste
– Men hvorfor kjøpe så kjapt – og usett?
– Jeg synes det er viktig å bo og bruke kommunen du er leder i. Og så har jeg jo tenkt å bo her i overskuelig framtid. Da det var et fint hus til salg med gåavstand til jobben, var det bare å slå til. Det er jo ikke så mange hus på salg i Seljord.
– Og så var det kanskje morsomt at du nesten er blitt nabo til sjøormtårnet og Seljordsvatnet?
– Ja, det jo kult at kommunen bruker sjøormen aktivt i sin markedsføring, og gøy å bli sjef for Norges eneste usynlige turistattraksjon, sier Rikke Raknes og smiler godt.
Skien er hjemme
Det ble fire og et halvt år som kommunalleder for oppvekst og kultur i Alta før den nybakte rådmannen flyttet tilbake til Telemark. Hun er født og oppvokst på Gulset i Skien.
– Skien er jo fortsatt hjemme for meg, men det føles som å ha flyttet hjem når det ble Telemark. Siste jobb i Skien var som leder for KoRus – kompetansesenteret for rus – før vi dro til Alta. Vi hadde lyst til å gjøre noe helt annet. Da var ikke Oslo noe alternativ. Der hadde vi bodd tidligere. At det ble Alta var tilfeldig, men det ble flotte år i nord. Det er bare en helt utrolig flott natur i Troms og Finnmark. Årene der ga fantastiske naturopplevelser i en så kul landsdel.
Det jeg frykter aller mest
En av årsakene til returen til Telemark er at hun ønsket å komme naermere familien. Hun har også vaert åpen om at hennes mor ble tidlig dement.
– Mamma lever fortsatt, og bor nå på Bakkane sykehjem. Det er mange år siden hun ble syk. Mamma vet ikke lenger hvem jeg er, men jeg vet jo hvem hun er!
– Saerlig i starten var det veldig vanskelig syns jeg, når hun gikk inn og ut av det og noen ganger så sin egen sykdom, andre ganger ikke. Det å se mamma gradvis bli borte var utrolig vondt. Demens er en så kjip sykdom! Det er ekstremt krevende å vaere pårørende, og selvsagt aller verst for den som selv blir syk. I starten tenkte jeg mye på om jeg selv kommer til å bli dement og hva jeg da gjør, det har heldigvis forsvunnet litt med åra. Selv om det kanskje er det jeg frykter aller mest her i verden. Nå blir det godt å vaere naermere både familie og venner, forteller Raknes
Klart det er en nedtur
– Men du har flyttet alene til Seljord?
– Ja, eksmannen min og hunden vår flyttet ned fra Alta halvannet år før meg. Klart det var en nedtur å bli skilt, men vi er fortsatt gode venner. Jeg skulle ønsket vi fikk det til videre også, men det ble til slutt slik at det ikke ble resten av livet for oss to likevel. Det er slikt som skjer i livet.
– Vi har ikke barn, så det gjør jo en slik prosess litt annerledes enn for mange andre, og jeg har fortsatt ikke mistet troen på kjaerligheten. Nå er jeg stolt av å ha flyttet til Seljord alene for å skrive et nytt kapittel i livet.
Livet startet med kjernefamilie på fire og oppveksten på Gulset. Barne- og ungdomsårene sitter godt rotfestet i Raknes. Hun spoler tilbake til livet i den da nye bydelen i Skien.
Et fantastisk miljø
– Gulset var relativt nyetablert på den tiden. I gata var det mange jevnaldrende både foreldre og unger. Vi bygde fotballbane og volleyballbane i gata. Det var trygt og kort vei til skolen. Etterhvert ble det håndball og mang en kveld og helg i Skienshallen. Det var et fantastisk miljø. Jeg har fortsatt mange av mine naermeste venner fra håndballmiljøet. Det er fortsatt idretten min. Før koronaen kom, spilte jeg på piker 44 pluss i Alta.
Minnene er åpenbart av de gode. Smilet forteller det.
Etter videregående bar det Oslo og studier på Blindern. Det ble en cand mag-grad i sosiologi, spansk og statsvitenskap ved universitetet. På mange måter ble det også starten på et liv med utallige korte og lange utenlandsturer. Studenten var flere ganger i Mellom- og Sør-Amerika for å laere språk og kultur. Etterpå ble det jobb i skoleverket i Oslo.
Sa opp jobbene våre
– Jeg har en pappa som elsket jobben sin, og jeg ville prøve ut yrket, selv om jeg aldri har tatt ped'en (pedagogikk). Også etter at vi hadde flyttet hjem til Skien, ble det noen flotte år i ungdomsskolen. Så bare det over i kulturfeltet da jeg fikk jobben som enhetsleder for barn og unge, og etterhvert også som SLTkoordinator (Samordning av lokale rus og kriminalitetsforebyggende tiltak), i Skien kommune.
Raknes jobbet blant annet opp mot Gjemsø-gjengen og andre rus og krimmiljøer i Skien i flere år. Så var det klart for en nytt livssprang – en jobbpause for å følge en av drømmene.
– Vi sa opp jobbene våre både eksmannen min og jeg i 2009 for å følge en av drømmene.
Rålei av ferie, sol og …
– Det var å krysse Atlanterhavet i seilbåt. Den drømmen har jeg alltid hatt. Vi hadde bodd i båt i mange år tidligere og var glade i kysten, havet og dykking. Fritidbåtskippersertifikat ble det også. Leilighet og bil ble solgt, og vi bestemte oss for å hyre på som mannskaper på andres båter. Det bar ned til Spania og Portugal.
– Noen flotte måneder, men det ble ikke helt som planlagt. Det endte til slutt med at vi tok fly over til Huston i USA fra Vigo i Spania. Så bar det nedover til New Orleans og The Keys i Florida. Dominikanske Republikk ble det også. Alt var gøy, fint og flott. Men til slutt ble du jo bare rålei av ferie, sol og å se havet rulle inn hver eneste dag. Vet det høres litt merkelig ut. Likevel, da vi kom hjem til Skien og masse snø, sa vi bare: – Yesss!
Jobben i KoRus fikk Raknes før hun landet i gamlelandet. Det ble seks år før tiden var moden for en ny utfordring, som ble kommunallederjobben Alta. Noe som igjen ga sporen til ønsket å bekle en rådmannsstilling. Nå sitter hun altså i Seljord med livets kanskje største jobbutfordring så langt. Yrkesballasten er variert, og utdanningen stoppet ikke med cand.mag-graden. Raknes har alltid likt å studere – likt å tilegne seg ny kunnskap.
– Det er blitt to mastergrader etter hvert – en i politivitenskap fra Politihøgskolen og en i ledelse fra BI. Nå skal jeg ikke ta flere, og det blir iallfall ingen doktorgrad. Nå gleder jeg meg til å jobbe med både det strategisk overordnede og å dykke litt ned i detaljene av og til.
Ansatte er gullet
– Nå er det nok mange spente i Seljord som lurer på hvilken type leder du er?
– Jeg tror nok jeg er tydelig leder som er klar på mål og forventninger. Det er jo slik at du forventer at organisasjonen gjør det vi har planlagt og leverer. Jeg kan nok vaere krevende slik sett, men jeg er også opptatt av de ansatte og de rundt meg. De ansatte er jo gullet.
– Så kan jeg nok vaere utålmodig, men heldigvis er det slik at offentlig sektor ikke er det «tankskipet» det en gang var. Jeg tror dette skal bli veldig bra. Jeg gleder meg til å vise meg tilliten verdig. For meg var det viktig at alle i ansettelsesutvalget – og det var jo hele formannskapet – var samstemte om å ville ha meg som rådmann. Nå må jeg også levere. Det er jeg motivert for. Seljord var perfekt for meg. Jeg ønsket en rådmannsjobb, liker naturopplevelser og ville naermere familien i Skien.
Ikke evner å gi kjaerlighet og trygghet
– Hva gjør den nye rådmannen skikkelig forbannet og veldig glad?
– Jeg blir forbanna når barn og unge, totalt uten skyld og mulighet til å påvirke egen situasjon, gis dårlig start på livet og dårlige, kanskje til og med umulige, livsvilkår, fordi voksne rundt dem ikke evner å gi dem kjaerlighet og trygghet. Omsorgssvikt, vold og overgrep gjør meg skikkelig forbanna.
– Det er heldigvis mye som gjør meg glad – smått og stort. Alt fra lukten av nykverna kaffe og hjemmebakt brød, til å møte rause folk som byr på seg selv, og å stå på en topp, svett og litt sliten og endelig nyte utsikten enten det er på ski eller på beina. Jeg blir også veldig glad av å pusle på kjøkkenet med matlaging som tar lang tid, mens jeg gleder meg til å få gode venner på besøk. Å kjenne lukten av havet, oppleve fjellene, og ikke minst å reise til helt fremmede steder og se verden og livet på nye måter, gjør meg glad.
Topp tre på bucket list
Både Lårdalsstigen og Skorve står på må-gjøre-lista til Raknes i naerområdet. Nå vil hun virkelig gjøre seg kjent med Vest-Telemark og de mange turmålene. Likevel er hun langt fra ferdig med å oppleve den store verden bare koronapandemien er lagt bak oss.
– Men hva står egentlig på topp tre på din bucket list med så mange land på reise-cv'en allerede?
– Åh, den lista er lang, vet du. Den blir bare lengre og lengre. Det er utrolig mye jeg har lyst til å gjøre. Nå hadde det jo vaert en stor lykkefølelse bare å komme seg til Køben. Skal jeg plukke ut tre på topp så må det kanskje bli Japan og Tokyo, Afrika (Serengeti under kalvingen) og Costa Rica. Men nå blir det først og fremst å bli kjent i naerområdene og fullt fokus på å gjøre en best mulig jobb for Seljord.