Småbruk som hytter
Formannskapet i Kviteseid har vedtatt at det skal vaere boplikt på det gamle småbruket Torpen i Bergsto. Det skjer etter at et par fra Skien har kjøpt det for bruke det som fritidsbolig. Det bør bemerkes at kjøperne, i egenerklaeringen om konsesjonsfrihet, har oppgitt at eiendommen skulle brukes som helårsbolig.
Faktum i saken er imidlertid nokså enkle: Småbruket Torpen er, i likhet med mange andre, gamle småbruk, alt annet enn egnet som helårsbolig i sin nåvaerende forfatning. Det skal ikke ha bodd folk der på et halvt århundre, og forrige eier har fått lov til å bruke eiendommen som fritidsbolig. Det har ligget ute for salg i lengre tid.
Standarden må kunne sies å vaere svaert enkel. Her er ikke innlagt vann og avløp, det elektriske anlegget er knapt i stand til å drive mer enn noen lyspaerer og standarden er på grensen til kummerlig.
Som landbrukseiendom er det innlysende at det ikke er mulig å se for seg en lukrativ framtid dersom man skal leve av jorda; den 26 dekar store eiendommen består av 1,5 da fulldyrket jord, 18,8 da produktiv skog, 4,2 da «annet markslag» og 1,8 da er bebygd. Dette er ikke et gårdsbruk man kan leve av.
Det er mye som er fornuftig med prinsippet om – og begrunnelsen for – boplikt og de andre begrensningene og prinsippene som gjelder for landbrukseiendommer, men det finnes eksempler der intensjonene gir uheldige utfall. Vi har sett dette i nylige saker som Bruserud i Bø og Bergen i Sauland. Disse sakene skiller seg imidlertid fra «Torpen-saken» ved at det er tale om nye eiere som vil bo der.
Det er mange småbruk som Torpen. Flere av dem står, i praksis, til nedfalls. Hvor strenge bør myndighetene da vaere dersom noen vil forbarme seg over dem – selv om det er for å bruke dem som hytte? Vil det vaere bedre om det settes i stand og tas i bruk som fritidsbolig, eller vil en slik adgang føre til at gamle småbruk over hele landet gjøres om til hytter i stor skala? Finnes det en mellomting? Og er det egentlig et problem om småbruk tas i bruk som hytter?
Ikke noe hadde vaert bedre for distriktene om det ble «ljos i glasa», i form av boliger, på alle bruk som tidligere hadde drift. Som Torpen. Utviklingstrekkene har imidlertid pekt i feil retning, og det er grunn til å tro at det er nokså mange eiendommer å ta av for de som vil flytte hjem eller til bygda. Det er grunn til å spørre seg om knallhard tolkning av boplikten er løsningen, for det er sannsynligvis helt andre faktorer som er viktigere for tilflytting.