Betydelig overdrevet

Ryktet om at denne spaltisten har bulket naboens bil er betydelig overdrevet. En setning her i spalta forleden handlet om akkurat det: At jeg hadde kjørt inn i naboens bil. Men det var altså kun ment som et meget generelt og hypotetisk eksempel. Akkurat det var ikke like lett å oppdage. Åpenbart.

«Har du bulket, kjørt inn i en bil?» spurte en i samme oppgang, som egentlig er en nedgang. Det kunne jeg avkrefte. En annen nabo, som også leser denne avisa, lurte på det samme. Jeg vet ikke om hun måtte ut og sjekke sin egen bil. I så fall vil jeg legge meg helt flat og beklage alt oppstyr og leven som dette har skapt. Men naboer med flunkende ny bulk i bilen kan banke på alle andre steder enn hos undertegnede. Jeg er ganske så uskyldig. I hvert fall i dette tilfellet.

Men hvis vi ser litt tilbake i tid, så er det ikke like mye uskyld. For 15 år siden rygget jeg inn i naboens stakittgjerde. Naboen fikk lese om det i avisa som jeg jobbet i den gangen. Den blekka hadde en lignende spalte og inneholdt like mye dumt som den du leser nå. Minst. Som avismann er det noe eget med å formidle dramatikken via det trykte ord. Derfor ble det en grundig utgreiing om gjerdenedsablingen. På trykk. Men jeg visste jo at gamle Oddvar ville ta det med godt humør. Og som han sa: Det gjerdet ville sikkert noen andre kjørt ned før eller siden, uansett. Akkurat det er det nesten umulig å vaere uenig i. Si hva du vil om gjerder, noe da også mange gjør, men mange av dem står svaert utsatt til. Faktisk er de bortimot i veien for det meste. Det er vel muligens også hele poenget med et gjerde. Ein skigard kan 'kje vara evig, veit du. Kan aldri vara evig.