Pandemi, helsepersonell og sykehus

Vi er enda en gang oppe i en ny bølge av korona, snart to år etter at det første viruset dukket opp. Grunnet dette, har pandemien avdekket krise i helsevesenet, kapasiteten har vaert/er på bristepunktet på mange sykehus, dette til tross for at det gjennom flere år har vaert varslet om dette.

Det meldes om overfylte sykehus i Bergen, Oslo, Trondheim, Tromsø og andre steder rundt om i landet. Eldrebølgen er det heller ikke tatt høyde for, den traff helsevesenet med full tyngde i 2006.

I dag ser man konsekvensene ved nedbyggingen av antall sengeplasser og en stadig hang til effektivisering, noe som har gitt en lavere grunnbemanning og at utdanningskapasiteten av både sykepleiere og spesialsykepleiere har vaert for lav og sendrektig.

Mangelen på intensivsykepleiere har vaert et gjennomgående tema under pandemien, noe som har satt det norske helsevesen på prøve. Sammenliknet med andre europeiske land, har Norge en langt lavere andel av intensivsykepleiere, landet har 289 totalt og det er et lavt tall.

I begynnelsen av pandemien fikk sykepleierne applaus, samme applaus får ikke helsepolitikerne som i årevis har ignorert et varslet sammenbrudd. Til alt overmål har Norge gjort seg avhengig av utenlandske spesialsykepleiere, i 2019 ble det betalt 1,3 milliarder kroner for utenlandske vikarer, 900 millioner kroner året før. Nå må de utenlandske intensivsykepleierne arbeide i egne land hvor pandemien også herjer, fravaeret av disse merker sykehusene godt i dag.

Når det er sagt, så kunne pengene som går til inntak av spesialsykepleiere heller settes inn på Norges egen utdanningskonto som må styrkes. Nok en gang blir helsearbeiderne bedt om å brette opp ermene, men det er grenser for hvor lenge man kan holde på slik, de har en tøff arbeidsdag hvor det handler om liv eller død, så langt har langt de fleste stått i løpet, av plikt og omsorg for pasientene.

Men mangelen på bemanning/fagfolk er prekaer og flere slutter på grunn av arbeids- og tidspress, for lite kontakt med pasientene og dårlig arbeids- og lønnsvilkår. Under pandemien er planlagte operasjoner, vurderinger, undersøkelser og annet medisinsk blitt utsatt og skjøvet ut, med de følger dette får for disse pasientene. dette som en konsekvens av for liten plasskapasitet og for få stillinger, deriblant spesialsykepleiere.

De store sykehusene er i dag overfylte av pandemipasienter og jeg tenker med gru på hva man gjør den daqen det skjer en større togulykke, flyulykke, eksplosjon eller brann, hvor hundrevis av skadete trenger øyeblikkelig hjelp og behandling, hvordan vil man kunne håndtere dette?

Norge mangler i dag 7000 sykepleiere og utdanningen av spesialsykepleiere ligger i dag i et slags vakuum, utdanningen tar tid, først 3 år, så praksis før 2,5 år i spesialisering, for dem som søker dette, her er det ingen tid å miste, sett i gang med en gang!

Nina Melfald Pensjonert operasjonssykepleier og faglaerer ved tidligere spesialutdanning