Støv på hjernen og under teppet
Det kan virke som om verden er full av tilfeldigheter. Noe av det som det er mye av, er mye verdt. Mens en god del ikke er verdt noe i det hele tatt. Av en eller annen grunn er gull dyrere enn gråstein. Heldigvis er det mulig å gjøre gull av gråstein, så akkurat det er ikke så nøye. Og så har du støv. Hvor kommer det egentlig fra? Og er støvet fetteren til hybelkaninene? I så fall er det ikke så rart at det er mange av dem. Mye tyder på at støv kun er populaert i støvsugerbransjen. Alternativet ville vaert å feie alt under teppet.
Men støvsugere kan brukes til så mangt. I tillegg til å suge til seg støv, tar de for seg av peanøtter som tilfeldigvis har havnet under sofaen. Men jeg lurer på hva som skjer med alt støvet etter at det har havnet i støvsugerposen. Det må vel dumpes i en eller annen av Renovasjon i Grenlands kulørte kasser.
Men hvilken? Storsamfunnet blir vel ikke kvitt støvet selv om det kastes. Muligens blir det resirkulert til hybelkaniner, bare for å holde bestanden oppe. Men direkte utrydningstruet er ikke disse langøra dottene, som ikke bare trives på hybler. Snart får vi nok vite at støv er minst like miljøskadelig som plast. Vi trodde lenge at plasten var borte så fort den var dumpet i havet. På samme måten som vi trodde at støvsugeren hamlet opp med støvet en gang for alltid. Det rare er at dette er noe som ikke er forsket på i det hele tatt. Antakelig er det støvsugerbransjen som står bak denne romantiseringen av støvet.
For øvrig kjenner jeg noen som til og med har fått støv på hjernen. Enn så lenge er man ikke smittet av denne alvorlige sjukdommen. I så fall er symptomene svake.