– Trenger å spille for å leve videre
Håkon Austbø fikk mer tid til overs enn han foretrakk under koronapandemien. Det ble det bok av.
Og i første kapittel røper den internasjonalt kjente pianisten at han opplever fritid som «uvant og skremmende» For Austbø mener musiker er en tilstand, ikke et yrke. «Du er den musikken du spiller, og den musikken er livet ditt», skriver han i første kapittel. Om han tror unge talenter vil skremmes vekk av dette slitet som ligger bak?
– Hvis de skremmes tror jeg ikke de egner seg for dette yrket. Å bli musiker er ikke noe man bestemmer seg for; man blir det ut av nødvendighet, sier han til NTB.
Reflekterer over mangt Boken Austbø skrev heter «Motstrøms: Refleksjoner over et musikerliv». For mot strømmen har han alltid gått; slik Mona Levin beskrev ham i 1998: «I en strømlinjet verden som streber etter det internasjonale mezzoforte, en musikkform som ikke sjokkerer noen, går pianisten Håkon Austbø stadig mot strømmen, som han har gjort siden sin debut 15 år gammel i 1964».
Han fortsatte å gå sine egne veier, valgte repertoar få andre gir seg i kast med, og arbeidet på tvers av kunstarter. Gjennom et langt musikerliv har Austbø gjort seg mange refleksjoner om blant annet musikkens plass i samfunnet, om hvordan kulturlivet fungerer og hvordan vi forholder oss til natur og miljø. Han har tatt det opp i offentligheten før – og nå gjør han det på ny i bokform.
Klassisk-bekymring «Motstrøms» er mer enn en biografi, han bruker sidene også til å uttrykke sin bekymring ikke minst over fremtiden til klassisk musikk
– Absolutt, og dette er nok en grunn til å skrive boken. Ikke bare den klassiske musikken, men hele kulturarven vår står i spill, sier han til NTB. I boken beskriver han hvorfor han mener klassisk musikk er mest utsatt.
Faerre laerer noter, laerer noe om musikk. Da han gjorde sin konsertdebut i 1964 fikk han ni anmeldelser. Idag vanker det knapt anmeldelser, sier Austbø, som mener den klassiske musikken blir angrepet fra alle kanter.
«Ikke bare blir den mer og mer marginalisert i media; den blir også beskyldt for å vaere elitistisk, reaksjonaer og borgerlig», skriver han.
Popsanger-utfall
«Å konstatere at en popsanger, ofte med minimalt talent, tre grep, hes stemme og en intetsigende tekst fremført på dårlig engelsk, blir tatt imot med åpne armer, er uutholdelig, når du tenker på hvor mye du selv har investert av arbeid. Frustrasjonen over ikke å nå frem er en realitet for svaert mange klassiske musikere. Å bli stemplet som elitistisk kommer i tillegg», hevder han i boken. Et sterkt utsagn?
– Muligens, men det er faktisk slik. Jeg ser gjerne frem til en debatt om dette, sier Austbø som ikke er redd for å snakke rett ut.
– Nei, hvorfor skulle jeg vaere det? Jeg har ingenting å tape. (NTB)