Finnerud bommer kraftig
En av sakene i Skien bystyremøte torsdag 2. september var bystyresak 113/21«Forslag til vedtekter for oppreisingserstatning – overgrep og omsorgssvikt i barnevernet».
Bakgrunnen for saken er: Skien bystyre vedtok 21. august 2008 en oppreisningsordning for tidligere barnevernsbarn i Skien, som skulle inneholde en maksimal erstatning stor kr 725 000,- og en uforbeholden unnskyldning fra Skien kommune.
Men tro bare
ikke at Skien kommune startet sin ordning i 2008 av egen godhet. De måtte presses til det. Det var en prosjektgruppe kalt «Propp» (prosjekt oppreisning) med utgangspunkt i prosjektleder Kai Stene i Stavanger som representerte «presset». På den tiden var undertegnede medlem i hovedutvalg for kultur og undervisning. Og slik ble jeg involvert i saken.
I den forrige
ordningen, som var aktiv i perioden 2008-2012, hadde jeg aeren av å bli spurt av noen av de som ønsket å søke ordningen, om jeg var villig til å hjelpe dem litt i søknadsprosessen. Det gjorde jeg gjerne.
For snart to
år siden ble jeg kontaktet av en person som på det tidspunktet var ukjent for meg. Han hadde oppdaget i gamle avisutklipp at jeg hadde vaert aktiv i ordningen fra 2008, og spørsmålet var om jeg kunne tenke meg å lese gjennom papirene i hans sak. Det kunne jeg, som ombudsmann for innbyggerne i Skien, selvsagt ikke nekte.
Dessverre fikk jeg
bakoversveis over denne sakens fryktelige innhold, og måtte melde tilbake at denne saken må vi ta videre. Det resulterte i brev til Skien kommune, som jeg vet har vaert medvirkende til at ordningen nå er gjenåpnet.
Det er prisverdig
at Skien kommune gjenåpner ordningen, men utover det har saken gått helt feil. Da, som nå, ble det i 2008 foreslått av rådmann Knut Wille å utnevne et fagutvalg på administrativt nivå som skulle behandle søknadene. Men heldigvis, den gangen hadde vi en våken Heidi Hamadi (SV) som fikk flertall for et forslag om å utnevne et utvalg bestående av personer både fra administrasjonen og det politiske miljø.
Jeg må virkelig
si at jeg ikke forstår kommunedirektør Karin Finneruds tankegang om at det denne gangen bare skal vaere personer fra administrasjonen i utvalget. Overgrepene som er begått i disse sakene har vaert under administrativt ansvar, og så skal de behandle (og i så fall innrømme og akseptere) egne feil for at noen skal kunne få noen erstatning. Akkurat det er hovedutfordringen som ligger til grunn for overgrepene: Ansvarsfraskrivelse og manglende evne til å ta ansvar og sette søkelys på feil man ser blir begått, og evnen til å lukke øynene for grove saker som egentlig ikke er deres ansvar. Det gir dessuten politikerne muligheten til å vaske sine hender og si: «Nei dette har jeg aldri hørt, og det visste jeg virkelig ikke om.» Ansvarsfraskrivelse igjen.
Ordningen har en
innretning som minner om at Skien kommune kjøper seg avlat til en lavest mulig pris. Her er det som tre sistepunkter i vedtektene at de som mottar slik oppreisning fraskriver seg retten til å saksøke Skien kommune for liknende forhold. Det til tross for at Skien kommune notorisk over mange år har brutt en hel rekke lover bare innenfor den saken jeg nå har innsyn i. Skien kommune har foretatt seg disposisjoner som har medført store, kvantifiserbare økonomiske konsekvenser for i alle fall den personen jeg forsøker å hjelpe. Så forsøker man å dekke seg bak at forhold muligens er foreldet. Nå inneholder loven et punkt om at overgrep mot barn under 18 år aldri blir foreldet. Muligens gjelder dette bare dersom overgrepene er av seksuell art, men her finnes nok av grensetilfeller som det ville vaert svaert interessant å få belyst, fordi det i noen tilfeller er disponert slik fra Barnevernet at barn har blitt satt i en posisjon hvor de kunne bli utsatt for seksuelle overgrep. Dessuten må det vaere noe alvorlig galt med norsk lovverk dersom det er slik at lovbrudd mot barn og deres rettigheter, begått igjen og igjen, bare skal kunne settes en strek over fordi vedkommende barn for sent har orket å komme fram og fortelle om sin sak. Det er altfor billig. Og det er skammelig.
Jeg vil også
påpeke at maks erstatningssum nå er satt til kr 750.000 mot kr 725.000 i 2008. Det er oppsiktsvekkende og latterlig. Siden den første ordningen ble satt i verk i 2008, har vi etter tall både fra Norges Bank og Statistisk sentralbyrå, hatt en prisstigning på 24,7 prosent i Norge. At denne statistikken vil gjøre et kraftig hopp nå, er hevet over tvil. Så det som nå blir satt som maks erstatningssum tilsvarer kr 560.000 i 2008-verdi. Skulle vi opprettholde verdien av erstatningen tilsvarende 2008-verdi, måtte nå summen vaert kr 980.000+.
Hvordan vil kommunedirektøren
forsøke å rettferdiggjøre at de menneskene som nå skal få sin erstatning er mindre verdt enn de i den tidligere ordningen? Det, Karin Finnerud, blir helt feil, og dessuten fullstendig latterlig når det liksom følger med en «oppriktig unnskyldning» fra Skien kommune.
Summen på erstatningen
er ikke av underlagt betydning. Den er meget viktig fordi den forteller hvilket alvor og hvilken oppriktighet Skien kommune legger inn i sin ordning. Det er ikke her vi skal vaere gjerrige og spare penger!