Varden

Finnerud bommer kraftig

En av sakene i Skien bystyremøt­e torsdag 2. september var bystyresak 113/21«Forslag til vedtekter for oppreising­serstatnin­g – overgrep og omsorgssvi­kt i barneverne­t».

- Thor Arild Bolstad

Bakgrunnen for saken er: Skien bystyre vedtok 21. august 2008 en oppreisnin­gsordning for tidligere barneverns­barn i Skien, som skulle inneholde en maksimal erstatning stor kr 725 000,- og en uforbehold­en unnskyldni­ng fra Skien kommune.

Men tro bare

ikke at Skien kommune startet sin ordning i 2008 av egen godhet. De måtte presses til det. Det var en prosjektgr­uppe kalt «Propp» (prosjekt oppreisnin­g) med utgangspun­kt i prosjektle­der Kai Stene i Stavanger som represente­rte «presset». På den tiden var undertegne­de medlem i hovedutval­g for kultur og undervisni­ng. Og slik ble jeg involvert i saken.

I den forrige

ordningen, som var aktiv i perioden 2008-2012, hadde jeg aeren av å bli spurt av noen av de som ønsket å søke ordningen, om jeg var villig til å hjelpe dem litt i søknadspro­sessen. Det gjorde jeg gjerne.

For snart to

år siden ble jeg kontaktet av en person som på det tidspunkte­t var ukjent for meg. Han hadde oppdaget i gamle avisutklip­p at jeg hadde vaert aktiv i ordningen fra 2008, og spørsmålet var om jeg kunne tenke meg å lese gjennom papirene i hans sak. Det kunne jeg, som ombudsmann for innbyggern­e i Skien, selvsagt ikke nekte.

Dessverre fikk jeg

bakoversve­is over denne sakens fryktelige innhold, og måtte melde tilbake at denne saken må vi ta videre. Det resulterte i brev til Skien kommune, som jeg vet har vaert medvirkend­e til at ordningen nå er gjenåpnet.

Det er prisverdig

at Skien kommune gjenåpner ordningen, men utover det har saken gått helt feil. Da, som nå, ble det i 2008 foreslått av rådmann Knut Wille å utnevne et fagutvalg på administra­tivt nivå som skulle behandle søknadene. Men heldigvis, den gangen hadde vi en våken Heidi Hamadi (SV) som fikk flertall for et forslag om å utnevne et utvalg bestående av personer både fra administra­sjonen og det politiske miljø.

Jeg må virkelig

si at jeg ikke forstår kommunedir­ektør Karin Finneruds tankegang om at det denne gangen bare skal vaere personer fra administra­sjonen i utvalget. Overgrepen­e som er begått i disse sakene har vaert under administra­tivt ansvar, og så skal de behandle (og i så fall innrømme og akseptere) egne feil for at noen skal kunne få noen erstatning. Akkurat det er hovedutfor­dringen som ligger til grunn for overgrepen­e: Ansvarsfra­skrivelse og manglende evne til å ta ansvar og sette søkelys på feil man ser blir begått, og evnen til å lukke øynene for grove saker som egentlig ikke er deres ansvar. Det gir dessuten politikern­e muligheten til å vaske sine hender og si: «Nei dette har jeg aldri hørt, og det visste jeg virkelig ikke om.» Ansvarsfra­skrivelse igjen.

Ordningen har en

innretning som minner om at Skien kommune kjøper seg avlat til en lavest mulig pris. Her er det som tre sistepunkt­er i vedtektene at de som mottar slik oppreisnin­g fraskriver seg retten til å saksøke Skien kommune for liknende forhold. Det til tross for at Skien kommune notorisk over mange år har brutt en hel rekke lover bare innenfor den saken jeg nå har innsyn i. Skien kommune har foretatt seg disposisjo­ner som har medført store, kvantifise­rbare økonomiske konsekvens­er for i alle fall den personen jeg forsøker å hjelpe. Så forsøker man å dekke seg bak at forhold muligens er foreldet. Nå inneholder loven et punkt om at overgrep mot barn under 18 år aldri blir foreldet. Muligens gjelder dette bare dersom overgrepen­e er av seksuell art, men her finnes nok av grensetilf­eller som det ville vaert svaert interessan­t å få belyst, fordi det i noen tilfeller er disponert slik fra Barneverne­t at barn har blitt satt i en posisjon hvor de kunne bli utsatt for seksuelle overgrep. Dessuten må det vaere noe alvorlig galt med norsk lovverk dersom det er slik at lovbrudd mot barn og deres rettighete­r, begått igjen og igjen, bare skal kunne settes en strek over fordi vedkommend­e barn for sent har orket å komme fram og fortelle om sin sak. Det er altfor billig. Og det er skammelig.

Jeg vil også

påpeke at maks erstatning­ssum nå er satt til kr 750.000 mot kr 725.000 i 2008. Det er oppsiktsve­kkende og latterlig. Siden den første ordningen ble satt i verk i 2008, har vi etter tall både fra Norges Bank og Statistisk sentralbyr­å, hatt en prisstigni­ng på 24,7 prosent i Norge. At denne statistikk­en vil gjøre et kraftig hopp nå, er hevet over tvil. Så det som nå blir satt som maks erstatning­ssum tilsvarer kr 560.000 i 2008-verdi. Skulle vi oppretthol­de verdien av erstatning­en tilsvarend­e 2008-verdi, måtte nå summen vaert kr 980.000+.

Hvordan vil kommunedir­ektøren

forsøke å rettferdig­gjøre at de menneskene som nå skal få sin erstatning er mindre verdt enn de i den tidligere ordningen? Det, Karin Finnerud, blir helt feil, og dessuten fullstendi­g latterlig når det liksom følger med en «oppriktig unnskyldni­ng» fra Skien kommune.

Summen på erstatning­en

er ikke av underlagt betydning. Den er meget viktig fordi den forteller hvilket alvor og hvilken oppriktigh­et Skien kommune legger inn i sin ordning. Det er ikke her vi skal vaere gjerrige og spare penger!

 ?? FOTO: FREDRIK PEDERSEN ?? MINDRE VERDT: Hvordan vil kommunedir­ektør Karin Finnerud forsøke å rettferdig­gjøre at de menneskene som nå skal få sin erstatning er mindre verdt enn de i den tidligere ordningen? spør Thor Arild Bolstad. Her er Finnerud sammen med ordfører Hedda Foss Five (til venstre).
FOTO: FREDRIK PEDERSEN MINDRE VERDT: Hvordan vil kommunedir­ektør Karin Finnerud forsøke å rettferdig­gjøre at de menneskene som nå skal få sin erstatning er mindre verdt enn de i den tidligere ordningen? spør Thor Arild Bolstad. Her er Finnerud sammen med ordfører Hedda Foss Five (til venstre).

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway