Jeg skjermer meg selv fra andres «happy moments»
Ikke alle dager i sommerferien er like fine, selv om det kan se sånn ut i sosiale medier.
Skal jeg vaere aerlig nok til å poste dette selv om det ikke er noe å vaere stolt av? Tror det.
Klokka er 13:48, det er sommerferie og jeg har nesten brukt opp mobilbatteriet som var fullt da jeg våkna 8:28. Jeg ligger fortsatt i senga og har ikke lyst til noe som helst.
Antakelig ikke så uvanlig, men stor kontrast til alle de glade sommerbildene på Facebook og Instagram.
Jeg har hatt noen skikkelig fine feriedager og noen helt ok feriedager. Og en feriedag hvor tårene mine spruta fordi jeg følte at jeg ikke strakk til for barna mine. Ikke misforstå, jeg unner alle deilige ferieøyeblikk. Og det er klart man tar bilde av de hyggelige tinga, det gjør jeg og.
Noen ganger er jeg så stolt av ungene mine at jeg blir våt i øynene av å se på dem, så jeg også deler koselige øyeblikk med omverden av og til. Men noen dager burde jeg kanskje la vaere å gå inn på sosiale medier og vaere tilskuer til andres happy moments fordi sårbarhetsfilteret mitt ikke er helt tjukt nok.
Jeg synes det er godt langt inne i hjertet når noen åpner opp om sin uperfekthet. Og jeg tror vi er flere som er enige om at det er en god idé å snakke høyt om at livet ikke alltid er en lek.
Dette innlegget er ikke ment for å rette en pekefinger mot noen. Det er bare slik jeg, og sikkert flere, har det av og til. Jeg trenger ikke akutt psykologhjelp, og har folk jeg er glad i som jeg kan møte. Gjorde det i går kveld og skal det i kveld, ingenting å bekymre seg for.
Bare minner om at det er vanlig at ikke hver dag i sommerferien er awesome, selv om det ikke er så godt synlig på sosiale medier. Kjersti Baar Kristoffersen Kristoffersen publiserte først en kortere versjon av dette innlegget på sin Facebook-side. På oppfordring fra Varden har hun skrevet en lengre versjon av innlegget.