Forlatte seilbåter skaper hodebry
Kystverket vil ikke ta på seg ansvaret for å fjerne to havarerte seilbåter i Porsgrunnselva. Havnemyndighetene reagerer.
– Å fjerne disse båtene vil koste oss minst 10.000 kroner per stykk, sukker havnekaptein Walter Ahlgreen i Grenland Havn IKS.
De siste årene har havnevesenet og kommunene tatt regninga med å fjerne båtvrak fra elva. Grenland havn ønsker å få en avklaring om ansvarsfordelingen.
Undrende
I et brev til Kystverket stiller havnekaptein Ahlgreen seg undrende til at Kystverket ikke vil fjerne to båter som kan bli til fare for ferdselen på Porsgrunnselva.
Elva er definert som farled, eller naermere bestemt en biled. Kystverket har ansvar for utbedringer og forvaltning av farledene.
De to havarerte båtene ligger like nedenfor bygrensa mellom Porsgrunn og Skien, naermere bestemt like utenfor gamle Grenland Papp, der det nå bygges leiligheter.
De baerer sterkt preg av å ha foretatt sin siste seilas. Den ene er søkklastet med søppel.
«Grenland Havn IKS mener at disse utgjør en fare for ferdsel i Porsgrunnselva hvis de sliter seg fra der de ligger i dag. Har da Grenland Havn IKS en plikt til å fjerne seilbåtene da de kan utgjøre en fare for ferdselen i biled, og kan en slik kostnad dekkes av farvannsavgift»? heter det i brevet til Kystverket. Og videre:
«I kystverkets sin vurdering er det vanskelig å forstå eller tolke når det er en fare for ferdselen? Tiltrer først en fare for ferdselen når noe kommer drivende nedover i elva? Her bør man bruke sunn fornuft og etterleve etter føre var prinsippet. Det er mange hendelser som kunne vaert unngått ved å bruke et slik prinsipp, eller hendelser som har blitt fordyrende kostnadsmessig fordi man venter for lenge.»
Det koster dyrt å hente og kondemnere henlagte skipsvrak. Ahlgreen regner med en prislapp på minst 10.000 kroner per stykk.
Kommunen og Grenland Havn har de siste årene brukt betydelige beløp på opprydding. For tre år siden kostet det 250.000 kroner å bli kvitt et vrak av en fiskebåt. Den gangen ble det et spleiselag mellom kommunen og havnevesenet.
Kommunen og Kystverket er blitt hardere i klypa.
– Noen flytter båten fra en kai til en annen for å slippe unna. Men det går ikke lenger. Vi fjerner båt hvis de ikke etterkommer første advarsel uansett om advarselen er skrevet ut av kommunene eller havnemyndighet. Kommunene og oss som havnemyndighet samarbeider og informerer hverandre om «problem»-båter, sier Ahlgreen.
Eier ukjent
Han understreker imidlertid at det er et problem at man ofte ikke vet hvem som eier båtene.
Grenland Havn mener dette er et miljøproblem som det bør ryddes opp i. Kystverket må bidra til å finne en løsning, blir det framholdt.
Venter med å svare
Kystverket opplyser at de vil svare på havnemyndighetens henvendelse etter ferien. Da vil
de også kunne svare på spørsmål som Varden har stilt dem i sakens anledning.
Tidligere har Kystverket begrunnet sitt syn blant annet på følgende måte.
– Basert på den informasjon Kystverket har mottatt fra Grenland havn er det klart at fartøyene ligger innenfor kommunens sjøområde og ikke i hovedeller biled. Kystverket har da heller ikke myndighet til å fatte vedtak etter havne- og farvannsloven § 17. Kompetanse til å fatte vedtak i medhold av § 17 tilligger kommunen når gjenstanden som utgjør en fare eller ulempe befinner seg utenfor hoved- og biled.
– Vurderingen av om fartøyene utgjør en fare eller ulempe for bruken av farvannet må kommunen selv foreta, mener de.