Argumenter er ingen helsehjelp
Hjelper vi alle, så hjelper vi også den ene, skriver leder Karlsen (AP) av utvalg for helse og omsorg i Skien i Varden 2. august.
Hvis man utelater det saken egentlig gjelder, har selvfølgelig Karlsen helt rett i at gode løsninger, tilrettelagt behandling og, ikke minst, kvalifisert behandling i egen kommune for ME-pasienter, er det man må ha som mål, men enn så lenge er det kun et ønske.
En prosess fram til at Skien kommune skal bli en av de beste på ME-behandling ligger nok et stykke fram i tid. Intensjonen om at utvalg for helse og omsorg skal begynne å se på tilnaerminger til framtidige løsninger for ME-pasienter er veldig positivt.
Så til virkeligheten. Først, det paradoksale er at Arbeiderpartiet her mener at alle skal behandles likt. Det er klinkende klart og nettopp derfor ble fritt behandlingsvalg satt i gang under den forrige regjeringen. Da forrige regjering overtok var det lange helsekøer og de som hadde økonomi kunne kjøpe seg ut av køene. Dette viste en helt klar tendens at enkelte fikk raskere helsehjelp og for flere en bedre individuell oppfølging enn hva det offentlige kunne tilby.
Helsekøen utartet til et stort problem for helsen til mange og på samme tid så man hva rask behandling kunne gjøre kontra lang ventetid. Det ble vedtatt fritt behandlingsvalg. Likhet for alle. Private og offentlige aktører. Helsekøer gikk ned og vi har fram til nå kunnet gå inn på HELFOs sider for å sjekke behandlingstid i utvalget av aktører som er tilknyttet ordningen. Det har vaert en likhet for alle uavhengig av lommeboka til den enkelte og ikke minst har man selv kunnet innvirke på hvilket tilbud som passer for seg.
Dette er saken. Det kom en sak på kommunens bord da en svaert syk pasient, som trenger en behandlingsplass med tilrettelagt individuell behandling, søkte kommunen om en plass hos en ekstern aktør. Personen det gjelder har vaert sengeliggende siden februar i år, i et mørkt rom hvor hun er sensitiv for lys og lyd. Dette har kommet fram av innslag både i media, fra støttegrupper og pårørende. Hadde jeg begynt setningen med at det gjelder en person med ME, så blir det sammensatt for ekspertene i kommunen, ja såpass at de følger en veileder fra 2014 som de selv sier er utdatert, ifølge tidligere uttalelser fra utvalgsleder i helse og omsorg.
Det må kunne stilles spørsmål om hvorfor Skien ikke følger andre kommuner som kjøper denne tjenesten. Skien kommune svarte svart på hvitt at de kjøper ikke plasser.
Katrine, hva med henne? Hun som er sengeliggende og svaert syk. Ordfører svarte på TV2 at det var leit at pasienten hadde svart nei til kommunens tilbud og langt på vei skulle hun nå sørge for at saken ble belyst og gjennomgått en gang til. Etter Karlsens forklaring i leserinnlegget så er vel egentlig svaret gitt; «vi må se alle, ikke kun den ene».
Leder av utvalget har valgt å ta med tall, forsking og uttalelser for å understøtte hvorfor kommunen ikke har godkjent plass for pasienten. Det hun ikke har nevnt, er at fastlegen har anbefalt å søke pasienten til den aktuelle plassen. Det har vaert gjort en grundig gjennomgang i forkant før søknaden havnet hos kommunen. Det spilte tydeligvis ingen rolle.
Dette er ren og skjaer ideologi fra Arbeiderpartiet. Alle skriverier og uttalelser om at de jobber så mye med den aktuelle saken viser med tydelighet her at svaret nå er gitt. Fordi det er en enkeltsak som får oppmerksomhet så gjøres det ikke unntak. Mennesket og individet er glemt. Det gjelder helsen til nettopp den ene personen, det gjelder oss alle. Å bli ivaretatt, få riktig tilrettelagt behandling og ikke minst vite at der du blir behandlet har den rette kompetansen.
Dette begynner å bli smakløst fra Ap. Slike nye forklaringer kommer som perler på en snor som til slutt rakner. Undertegnede er medlem av det samme utvalget som Karlsen, og jeg er ikke overrasket over hvordan saken blir pakket inn for å slippe å kjøpe en ekstern plass.
Skien kommune har ikke plasser selv, og det vet de. Skien helsehus har overbelegg. De velger heller å betale kr 5305 per døgn per pasient i gebyr for overliggere. Gebyret er høyere enn hva plassen til Katrine koster på Røysumtunet per døgn. Overliggere på sykehus kan vaere både én uke eller seks uker, det kommer an på når kommunen selv kan ta imot pasienten. Men kommunen som ikke kjøper plasser betaler heller i dyre dommer på skattebetalernes bekostning.
Det er nok nå. Fagre ord uten handling lager forventninger og nedtur. Søknad om en plass for en syk person har nå blitt en politisk sak istedenfor å følge de andre 20 kommunene som innvilger opphold for sine svaert syke pasienter i denne gruppen. Det viser med tydelighet hvor lite en person selv kan innvirke på egen behandling i enkelte kommuner. Hvis dette er hva vi kan forvente oss når fritt behandlingsvalg forsvinner så har vi et system som ikke er Norge verdig.
Katrine trenger hjelp og ikke Arbeiderpartiets unnskyldende, blafrende rapporter.