Nei, han er ikke en tidligere utøver
Mange husker ham som en tidligere toppidrettsutøver. Det er litt rart.
▶ SKIEN
Til og med Wikipedia slutter seg til den flokken: «Thomas Wiborg (født 4. november 1987) er en norsk tidligere friidrettsutøver som representerte Herkules», står det å lese, i tillegg til en oppsummering av fem NM-gull i stille lengde.
Alt er korrekt nok, bortsett fra én ting.
– Nei, jeg har ikke lagt opp, sier 34-åringen, men synes det er forståelig at folk flest tror kroken er satt på friidrettsdøra. Han har en skadehistorikk det skal mye til å matche, og har vaert ute av nyhetene en stund.
Bortsett fra da han tidligere i år ble kåret til århundrets mannlige friidrettsutøver i Telemark.
Banker i bordet
– Nå har jeg gått sammenhengende skadet i over seks år, og har alltid hatt noen småskader. Så, jo - jeg forstår konklusjonen. Men jeg har altså ikke lagt opp, og etter at jeg ble operert for seneproblematikk i knaerne i februar, føles alt egentlig ganske bra. Bank i bordet.
Han er Telemarks raskeste mann som innehaver av kretsrekorden 10,51 på 100 meter. Han må også vaere innehaver av kretsrekorden i ukuelig optimisme.
– Når startet du sist i et løp? – Skal vi se. Jeg tror det må ha vaert 2014.
Sprinteren med lengdegullene sier det med et smil. Etter 2014 har han vaert en optimist som har banket i bordet utallige ganger. Bare for å få motgangen midt i fleisen litt etterpå.
Ikke vondt
Hvorfor han nå, som en 34-åring som naermer seg 35,
▶ Alder: 34.
▶ Idrett: Friidrett, sprint og lengde/tresteg.
Meritter: Fem NM-gull og to -bronse i lengde u. tilløp. Kretsrekordholder på 100 meter (10,51), har representert Norge i landskamper og andre internasjonale stevner.
Aktuell: Åtte år etter forrige sprintstart, jobber han med å vaere tilbake på banen neste sesong. tviholder på at det er lys i enden av den tilsynelatende uendelige tunnellen?
– Det er flere ting, sier Wiborg, og starter med tallfakta:
– De beste sprinterne i verden er 35-36 år. En 38-åring har hevdet seg i VM. Det handler egentlig ikke om alder.
Alder kunne imidlertid forsynt seg litt av gnisten man trenger.
Det gjelder ikke denne mannen.
– Jeg har dessuten fått en drivkraft i det at jeg ikke har vondt. Jeg sleit såpass at bare det å sette seg i bilen, ble en skikkelig nedtur. Men nå, takket vaere operasjonen og oppfølgingen av Tormod Løve og Kjetil Loen, er alt helt annerledes.
Irriterende bra
Den største drivkraften er uansett den samme som alltid har vaert der.
Wiborg har i årevis følt at han ikke har fått ut sitt beste. Både på grunn av diverse skadeavbrekk og da han fikk diabetesdiagnosen i 2009.
– Normalt er man glad for gode prestasjoner, men jeg blir irritert når jeg leverer bra saker, men bare har trent en brøkdel av det jeg ønsker. Når jeg har hatt svaert gode resultater, men nesten ikke gjort noe for å oppnå det, er det noe feil. Hva hvis jeg hadde fått denne muligheten til å trene så mye som jeg har ønsket?
Håpet er at det skjer nå. Veteranen er nøye på at han skal skynde seg sakte. Når du ikke har bedrevet sprint på en stund, er hastverk det samme som å be om trøbbel.
– Visste du at hvert steg en sprinter tar betyr en belastning på seks ganger egen kroppsvekt? Det ville vaert galskap å
utsette disse beina for det trykket uten tilstrekkelig grunntrening, understreker han.
NM-medalje?
Sprinteren som absolutt ikke har lagt opp, lurer på om det kan bli en 60 meter innendørs i løpet av kommende vinter. Går alt etter den planen, er alle muligheter åpne når en 35-åring gjør comeback utendørs i 2023.
Wiborg smiler ved tanken på kanskje å kunne kjempe om en NM-medalje. Selv om alle løp har egne forutsetninger, kan det skytes inn at årets-NM gull ble vunnet på en tid som er fem hundredeler svakere enn Wiborgs pers.
Han smiler litt mer hoderystende på om det fortsatt kan finnes et internasjonalt mesterskap i karrieren hans.
– Hehe, VM-kravet til Oregon var 10,03. Det høres jo litt kjapt ut.
Inntil videre jakter Herkulesløperen delmål. Det første, å holde seg fortsatt skadefri. Så får resten bli som det blir. – Jeg må først bli kjent med hvordan kroppen min håndterer en satsing med gradvis stigning. Det ville bare vaert dumt å love noe.
Når jeg har hatt svaert gode resultater, men nesten ikke gjort noe for å oppnå det, er det noe feil. Thomas Wiborg, motivert sprinter