Strøm og rasjonering

For noen valg siden var det en opphetet diskusjon om private innslag i eldreomsorgen. Legg ikke bestemor ut på anbud, var et mye brukt munnhell.

Nå kan det lyde: Legg ikke bestemors varmeovn på Europas strømbørs!

Dersom AP og Høyre steller seg slik at strømmen blir rasjonert, har politisk udugelighet nådd et høydepunkt. Europas kaldeste land, med overskudd av billig vannkraft, der boliger bygges uten alternative varmekilder, kan ikke la seg drive for vaer, vind og børs.

Min familie flyttet inn i nybygd hus noen år etter krigen. Strømmen var rasjonert, og en vippe sørget for at den ble koblet ut om forbruket ble større enn 1 kw, jeg husker ennå lyden av vippa. Selvsagt installerte vi vedovner i alle rom, og det fantes en finstue som ikke ble oppvarmet til daglig.

Argumentet nå om vår avhengighet av kabler for å importere strøm når det er lite regn, er ikke holdbart: Om vi ønsker sikkerhet utover den 20 prosent overskuddskrafta vi har, kan vi enkelt bygge vindkraft, til og med gasskraft med CO2 rensing, om vi hadde handlingsorienterte politikere.

Nå må vi ta kontroll over våre fantastiske utslippsfrie strømressurser, og la alle våre bestemødre og all vår nåvaerende og planlagte kraftkrevende industri få nytte og glede av det som gjorde oss til en velstående nasjon for snart hundre år siden.

Glem ikke hva en tidligere industripolitiker, Finn Lied, som også var sentral pioner ved oljealderens inntog i Norge, sa på spørsmålet om hva som var viktigste ressurs i landet. Vannkraft varer evig, var hans svar, og er derfor det viktigste å ta vare på for nye generasjoner. Har vi likevel glemt det?

Bjørn Lillebuen