Vi må laere av snøen som ikke falt i fjor
Fornybar kraftproduksjon er avhengig av vaeret. Du kan ikke regulere vaeret. Men du må innrette kraftproduksjonen etter vaeret som har vaert. Og forsøke å innrette energisystemet etter vaeret som skal komme.
Allerede i november 2020 advarte NVE om sammenfallende vaertyper i Europa, og hvordan det er stor risiko for at dårlige forutsetninger for vannkraftproduksjon i Norge vil inntreffe samtidig med dårlige forutsetninger for vindkraftproduksjon ellers i Europa.
Dette inntraff i både 2021 og 2022. Når Russland i tillegg holdt igjen gass fra det fossilbaserte kraftsystemet i Europa, og flere europeiske land gjennomførte sine planlagte nedstenginger av kull- og kjernekraftverk, har vi fått en situasjon med stor ressursknapphet. Prisene har smittet over til Norge, der vi i utgangspunktet hadde nok vann å bruke av, men der vi det siste året har levert strøm til både Europa og til oss selv, samtidig som tilsig av nytt vann i magasinene har uteblitt.
Vi har opprettholdt og økt produksjonen fordi behovet har vaert stort. Men vi har produsert over evne, fordi det har snødd lite.
Statistikk over nedbør og nyttbart tilsig i Sør-Norge, viser at det var langt mindre nedbør til og med uke 30 i 2021, enn gjennomsnittet i samme periode de siste tjue årene. Tallene for 2022 ligger litt over gjennomsnittet. Men «nyttbart tilsig», som er en slags sum av nedbør på kort sikt og tilsig fra snøsmelting (en form for «gammel nedbør med energi i», om du vil), er godt under gjennomsnittet, både i 2021 og i 2022. Det har rett og slett snødd for lite for et land der vi baserer energisystemet på snøsmelting.
Ingen kan vedta seg rett vaer. Før de snøfattige vintrene i 2021 og 2022, hadde vi tre år med store variasjoner. I 2018 hadde vi både rekordmye snø på vinteren, men deretter rekordlange varmeperioder fra mai til september, som igjen ga tørke, lite vann i magasinene, og påfølgende større import enn eksport av kraft i 2019. Deretter hadde vi flom-år i 2020, med enorme mengder vann.
Når vi nå skriver august 2022, er vinteren snart et halvt år gammel. Det betyr at myndighetene ganske lenge har visst hvor lite snø vi har hatt å taere på. Tiltakene for å begrense tappingen av vassdragene skulle vaert innført i vår.
For å gjøre etterpåklokskap om til et konkret forslag: Regjeringen må holde tiltakene gryteklare hver vår, når nivå på snøsmeltingen er et faktum og ikke lengre en prognose. Noen år vil tiltakene vaere nødvendige å sette inn, andre år vil de ikke vaere nødvendige. Men regjeringen må holde dem klare, slik at ikke hver sommer går til å utrede tiltak på nytt.
Dette er beredskap. Det blir ikke mindre ustabilt framover. En «normaltilstand» blir sjeldnere, og det blir større variasjoner fra år til år. Det er vanskeligere å lene seg på en bestemt form for godt vaer. Derfor må vi også ha flere kilder til energi om vi skal stå godt rustet i møte med ekstremvaer, snøfattige vintre, og høyere kraftforbruk i takt med at fossil energi fases ut av industri og hverdagsliv. Og for at ikke hver av oss skal stå alene med risikoen for ustabile priser, må troverdige fastprisavtaler og langtidskontrakter gjøres mer tilgjengelig for flere strømkunder.