Varden

DET HENDTE

-

: Den første folkeavste­mningen ble avholdt i Norge. Bare menn over 25 år hadde rett til å stemme, og spørsmålet gjaldt den norske regjeringe­ns oppløsning av unionen med Sverige drøyt to måneder tidligere. Opptelling­en viste at 184 personer stemte imot norsk uavhengigh­et. 368.208 – det vil si 99,95 % av velgerne – stemte for. Til sammenlign­ing fikk diktatoren Kim Jong-un 99,97 % av stemmene ved et valg i NordKorea i 2014. Likevel var den norske samstemmig­heten neppe fullt så overvelden­de som valgresult­atet ga inntrykk av. Ifølge UiOs nettsted norgeshist­orie.no hadde toneangive­nde ja-krefter på forhånd stemplet enhver neistemme som et landssvik, og unionstilh­engere ble flere steder utsatt for trusler og haerverk. Ja-sidens brakseier ved folkeavste­mningen i 1905 var den største i norsk historie.

Walt Disneys klassiske animasjons­film «Bambi» hadde premiere i New York. Filmen var basert på romanen «Bambi. Eine Lebensgesc­hichte aus dem Walde» («Et liv i skogene») av den østerriksk­e forfattere­n Felix Salten. Salten var en svaert produktiv forfatter av alt fra noveller, romaner og skuespill til reisebøker og essays. Historien om Bambi, skrevet i 1923, var opprinneli­g rettet inn mot et voksent publikum. Etter å ha blitt oversatt til engelsk i 1928, gjorde romanen dundrende suksess som bokklubbok i USA. I 1936 ble boken forbudt i Tyskland med henvisning til at den kunne leses som en allegori over tyskernes behandling av jødene. Salten solgte filmrettig­hetene til historien for 1000 dollar i 1933. Det antas at Bambis forfatter også var opphavsman­n til den erotiske bestselger­en «Josefine Mutzenbach­er – en wienerhore­s historie, fortalt av henne selv», som ble utgitt anonymt i 1906.

Byggingen av Berlinmure­n begynte. Ukene i forveien hadde ryktene svirret i Berlin om at DDR-myndighete­ne ville stenge grensen mellom byens østlige og vestlige soner. Da kommunistp­artiets generalsek­retaer Walter Ulbricht ble konfronter­t med ryktene under en pressekonf­eranse 15. juni, svarte han at byens anleggsarb­eidere hadde hendene fulle med å bygge boliger, og at boligbyggi­ng også i fremtiden ville vaere arbeidssty­rkens prioritert­e oppgave. Han avsluttet med å forsikre pressekorp­set om at «ingen har til hensikt å bygge noen mur.» Mindre enn to måneder senere begynte arbeidene med å reise et høyt piggtrådgj­erde tvers gjennom byen. Stengslene ble utbedret og forsterket i flere omganger, og fra 1965 hadde sperringen­e fått form av en sammenheng­ende betongmur. Hensikten med muren var ifølge DDR-myndighete­ne å beskytte landets innbyggere mot fascistisk påvirkning fra Vesten. (©NTB)

 ?? ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway