Ibsen-innsatsen må intensiveres
Fra barndom og en noe problematisk ungdomstid, arbeidet Henrik Ibsen seg opp og fram til å bli en av verdens største dramatikere, hans verker spilles som aldri før over hele kloden, fra karrige landsbyer i Afrika til de største og flotteste taterarenaer i verden for øvrig, spesielt i Kina og Japan står han sterkt.
Og midt oppe i dette, så vet vi at Ibsen ble født i Skien og vokste opp i byen vår, med dette er vi en privilegert by!
Ibsen hadde en sterk selvdisiplin kombinert med hardt arbeid og en ekstrem orden i det han drev med. I tillegg hadde han en sterk og god helse, noe hans strenge arbeidsdisiplin nøt godt av, han ble ikke «forstyrret» av sykdom.
Men bagateller og uvesentlige innslag i hverdagen kunne i verste fall ødelegge dagen for ham, han måtte ha ordnede forhold.
Her må vi ikke glemme at også bak Ibsen sto det kvinner bak og en av disse var selvfølgelig hans hustru, Suzannah, hun sto hele livet ved hans side og hjalp også til med å organisere alt som Ibsens forfatterskap besto i.
Ibsen gikk for å vaere gåtefull, noe som også kom fram i verkene hans, her vistes det «gåtefulle» i for eksempel incest- og forurensningsproblematikken, forholdet kvinne-mann og livsløgnen, elementer som ofte ligger til grunn i hans verker. Og som vi i dag diskuterer mer enn noen gang!
Ibsen var stor i sin samtid og da han døde 23. mars 1906, deltok hele Norge, på graven hans ble det lagt 50 kranser, fra kong Haakon til stater/land og organisasjon/ foreninger i hele Norge.
Ibsen ble 1. juni 1906 bisatt fra Trefoldighetskirken og titusener fulgte ham til graven, han fikk sitt siste hvilested på Vår Frelsers gravlund, hvor han var blant de første som fikk sitt siste hvilested der.
Slik fikk Skien den blå salong, lesevaerelset og sovevaerelset, disse sto på Brekke i mange år, inntil de ble deponert til Ibsenmuseumet i Arbiens gate.
Striden om disse møblene var som kjent stor, men når man i dag ser at møblene er kommet «hjem», så er dette blitt en del av en felles Ibsensatsning.
I dag er lederen ved Ibsenmuseumet i Oslo, Erik Edvardsen, konsulent for Ibsenforbundet i Skien og han er en stor ressurs for foreningen og alt vi driver med.
Skien er meget heldig stillet som har Ibsen som sitt bysbarn, det må enhver Skiensborger ta inn over seg og si seg stolte av. Man behøver slett ikke lese Ibsen og fordype seg i dramaene hans for å føle stolthet over for at han er «vår»!
Selv syns jeg at vi lever i en slags dvale i disse tider, dette er et stort paradoks når vi går mot 200 årsdagen for Ibsens fødsel, et jubileum som skal feires, ikke bare i Skien, men i hele Norge og ute i verden venter folk på å kunne delta og feire vår store dikter, blant annet i ved å komme til Skien.
Derfor må innsatsen mot jubileet intensiveres, det planlagte Ibsensenteret/biblioteket/besøkssenter må igangsettes, her må Skien kommune, Telemark og Vestfold fylkeskommune og Norges stat sammen finne løsninger relatert til økonomien i dette prosjektet.
Senteret er planlagt åpnet 2008, nå må ting skje, tiden løper og den tar man som kjent aldri igjen.