Det som går oss hytte forbi

Ofte er det greit med litt praktisk info. Jon Almaas har et eget tvprogram der han driver med slikt. Nylig fikk vi vite at det går nedover med menneskerasen. Akkurat det er ikke så overraskende når vi ser på den dalende interessen for skøytesport og hopp, normal bakke. Men nok om det. Når det gjelder programmet til Jon Almaas så handlet det om at vi har mistet evnen til å konsentrere oss, fordi vi hele tiden gløtter på smarttelefonen, som egentlig er ganske korka telefon. Det er vel bare blåbaersaft som er mer avhengigskapende. Vi må hele tiden bli underholdt av Sophie Elise, eller rettere sagt: Av folk som rakker ned på Sophie Elise.

En ekspert som ytret seg i programmet rådet oss til å legge bort telefonen og i stedet gjøre ingenting. På fagspråket heter dette å kope. Jeg har selv kopt en god del opp gjennom årene. En meget trivelig aktivitet. Man trenger egentlig bare å glane i taket i noen timer. Men det anbefales ikke hvis taket ikke er nyvasket. Da blir man bare irritert på de som ikke har vasket det, altså en selv. Etter å ha sett programmet til Almaas, har jeg trappet opp kopingen. Skjermtiden har gått ned med 42 prosent. Sjarmtiden derimot, er det nok verre med. Den går motsatt vei av det som er ønskelig.

Det er for øvrig rart at de som har svaert mye skjermtid, ikke er opptatt av å vaere litt mer sjarmerende når de først holder på med denne skjermen. Man kan bare myse litt på kommentarfeltene for å se at sjarmskolene ikke er overfylte nå for tida. Jeg tror de fleste bøllene hadde blitt slått ned hvis de hadde snakket like hardt til folk på gata. Trøsten er at en er blitt såpass ukonsentrert at all sjikane går oss hus forbi. For ikke å snakke om hytte forbi.